jeg får vel se å blogge da

Ut på tur, aldri sur!

2012-01-14T20:57:00.002+01:00

Da var jeg på tur igjen! Denne gangen er alt klappet og klart for 3 måneders utveksling til Ålborg, Danmark. Lørdag kl 10:20 bar det av sted fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Jeg må ærlig innrømme at spenningsnivået i forkant ikke er like høyt som forrige gang. Det er flere grunner til det, bl.a.: jeg ha(aa)r vært på utveksling fø(øø)r, det er mindre tid til å utforske by og kultur og bli kjent med likesinnede i en ren praksisperiode, og vi er mer preget av stundens alvor. Når denne praksisen er over, er vi kun en bacheloroppgave fra ferdig utdannet og overskriften for perioden er ”selvstendighet”. ”Selvstendighet” blir altfor fort assosiert med ”ferdig utlært”, noe man selvfølgelig aldri blir. Så det er bare å sæla på og ta i mot alle utfordringer som kommer med åpne armer!

Grunner til at det er spennende å være i Ålborg er at

alle snakker dansk
vi skal ha praksis på et kontor med 10 ergoterapeuter som besøker og bevilger hjelpemidler, forbruksgoder, boligendring og trening til personer over 18 år – kommunehelsetjeneste med andre ord
jeg er på tur med Kjersti og Anette
vi skal se mye bra håndball mens vi er her

Jeg har ikke like mye informasjon om oppholdet nå som jeg hadde sist jeg var på utveksling. Men det er heller ingen som har dratt på utveksling hit på en veldig lang stund fra vår utdanning (om noen i det hele tatt har gjort det), så vi har ikke hatt muligheten til å stille spørsmål og forberede oss på samme måte. Heldigvis har vi kontakt med to danske studenter ved University College Nordjylland som skal møte oss på flyplassen og se til at vi kommer oss de stedene vi skal på best mulig måte.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å opplyse oss alle litt om byen Ålborg hentet fra vår alles kjære Wikipedia:

den ligger ved Limfjorden i Nordjylland
den er Danmarks fjerde største by med 122 461 innbyggere (2009)
den er grunnlagt i vikingtiden, sannsynligvis bebodd fra 600-tallet og er en av Danmarks eldste byer
næringslivet har vært preget av tobakksfabrikk (fra 1787), skipsfartindustri (fra 1912) og har i dag et av Danmarks sterkeste høyteknologiske senter kalt NOVI (Nordjyllands videncenter)
og den er kjent for snaps, krydret brennevin, produsert av De Danske Spritfabrikker i Ålborg (mye av krydderet er hentet fra planter rundt Limfjorden)

Random helgegatemusikanter

2011-04-17T10:31:00.000+02:00

Kulturen for å spille ting på gata er en litt annen her enn hjemme i Norge. Det er ganske mange som står og spiller på gatene, særlig i helgene. Det virker som at folk gjør det fordi de syns det er gøy eller koselig, mer enn for å tjene penger. Her er det to tilfeldig videoklipp av gatemusikanter. Nummer en er en mann som har tatt med pianoet sitt på tur og spiller Coldplay.

Klipp to er noen man kunne kjøpe CD av dersom man ville det. Minnet var fullt så filmen ble ikke så lang....

Postkasser

2011-04-14T20:38:00.000+02:00

Mini postkasse
Vanlig postkasse
Postkasse DeLux

Vår i Harrogate

2011-04-11T21:44:00.000+02:00

Siden praksis startet har det vært eksepsjonelt bra vær! Med unntak av et par dager har sola vært ute og varmet hver dag i to-tre uker. En av disse flotte dagene tok vi turen til Harrogate. Sist vi var her var det regn, regn, regn. Men denne dagen var sol, sol, sky. Harrogate er en relativt liten by. Med gater. Og parker. Med blomster! Vi tok turen innom et par butikker. Blant annet en bruktbutikk. Der kunne man få kjøpt noen flotte hatter. Dette er ikke et veldig bra bilde, men det illustrer noe som gjør at vi kommer til å leve mange ååår lenger! Man kunne også få kjøpt noen interessante lamper...
... så her er det bare å velge side... I tillegg til å forlenge livet på bruktbutikker, nøyt vi solskinnet, is og en halvtimes gratiskonsert. Her skulle det ha kommet et videoklipp. Men siden videoen er for stort til å kunne publiseres og mister lyden når jeg redigerer den, ser jeg ikke helt poenget...

PS:

Jeg tror også jeg gikk glipp av "Victoria Carpark".

Vårdag i Leeds

2011-04-07T10:41:00.001+02:00

Fredag nummer to i praksis skulle bli min første studiedag. Eller, halv-studiedag, om du vil. Jeg er nemlig blitt tildelt en halv studiedag i uka. Det er opptil hver enkelt veileder å avgjøre om hun/han vil gi studenten studietid eller ikke.

Akkurat denne fredagen var strrråååålende solskinn, så det ble ikke så mye studie, men heller mye turisme. Jeg benyttet ettermiddagen til å se meg om i Leeds. Jeg hadde planlagt å se på Kunst Galleriet, Museumet og et par kafèer, men siden været var så fint ble det kun med planen om å finne en park.

Jeg på tur...

... i dette området, Jeg var litt engstelig for å gå meg bort så jeg prøvde å holde meg i nærheten av sykehuset eller togstasjonen. Jeg gikk inn for å finne parken oppe i høyre hjørnet.

Det gikk fint.

Etter en stund i parken begynte jeg å bevege meg nedover mot City Square igjen.

Jeg gikk blant annet forbi dette bygget. Det er visst ganske kjent og har vunnet en pris....

Det er uvisst om denne båten har fått noen pris, men den burde kanskje ha fått det for å være på land og være en kafè?

Gate med bygg. Og sol.

Gågate.

En bygning med marked hvor jeg ikke gikk inn. Været var altfor fint til i det hele tatt å tenke på å være inne!

Kan jeg være så snill å få ta søpla di?

Også i Leeds finnes det en elv. Jeg har ennå ikke vært i en engelsk by hvor det ikke har vært en elv. Men det er jo gjerne sånn byene oppsto før i tida så det er vel ikke så rart....?

Skyskraper.

Da jeg begynte å bevege meg inn i et strøk som jeg følte var litt på kanten kom jeg plutselig til et kjempekoselig område langs elva. Bygningene gikk over til å bli mer nymotens igjen før jeg kom til en bro og noen sluser. Legg merke til sofaen midt i bildet (eventuelt trykk på bildet for å få det større).Godt fornøyd beveget jeg mot togstasjonen igjen og avsluttet turen ble med en nydelig milkshake!

Skilt 2

2011-04-03T20:57:00.000+02:00

Første dag i praksis

2011-03-31T10:06:00.000+02:00

De første fem ukene av utvekslingen gikk sabla fort og før jeg visste ordet av det var tiden kommet til praksis. Plassen jeg har blitt tildelt ligger i en helt annen by, den ligger i Leeds. For å komme seg til Leeds må man ta toget. Og for å komme seg til Leeds General Infirmary må man gå fra togstasjon.

Jeg hadde med meg en veibeskrivelse og en slags intuisjon som redskaper for å finne sykehuset. Ingen av dem gjorde nytten og jeg måtte spørre etter veien ganske fort... Jeg spurte en dame om jeg gikk i retning av LGI. Til svar fikk jeg at jeg beveget meg litt bort fra det... Men hennes veibeskrivelse gjorde nytten.

Første inntrykket er at veilederen min veldig flink, hyggelig og pedagogisk! I tillegg er teamet hyggelig og ortopedisk interessant. Jeg er ikke i tvil om at det kommer til å bli en veldig lærerik praksisperiode!

Dagen i dag

2011-03-29T15:19:00.003+02:00

Dagen i dag er en mer eller mindre vanlig tirsdag i York. Jeg ble sendt hjem tidlig fra praksis i dag fordi det var så stille. Studietid, heter det. De første tre ukene av praksisoppholdet har det stort sett vært full fart hele tiden. Denne uka har det i midlertidig vært stillere. Avdelingen jeg har med å gjøre er stengt på grunn av infeksjonskontroll - hvis vi går inn, kan vi ikke gå noe annet sted på sykehuset resten av dagen. Jeg får derfor en god del trening på papirarbeidbiten, noe som trengs. I tillegg holder jeg på å komme meg etter en forkjølelse, så det er ikke så dumt med litt lite på plakaten. Forhåpentligvis blir det mye pasientkontakt fredag, da jeg vanligvis ville hatt studietid, med både friskere student og pasienter.

I tillegg til å være halvveis i praksisoppholdet denne uka, er jeg også offisielt halvveis i bacheloren min. Alle eksamener og praksisperioder er bestått! Det er en fin følelse! Og dessuten er jeg stolt! En annen ting som er fint er at jeg ser ut til å ha fått bosted for når jeg kommer tilbake til Norge i orden. Det kom dalende fra oven, nærmere bestemt fra Langgata. Jeg ser ingen grunn til å klage! Jeg venter bare på innflytningsdato i juni en gang.

I dag har jeg også fått pakke av Victoria, noe som gjorde meg lykkelig! Hjemlengselen som kom etter hun dro, har begynt å roe seg litt. Jeg ser frem til å spise knekkebrød med Nugatti Crisp og banan! Jeg vurdere til og med å gå til anskaffelse av brød. Jeg teller ned til neste besøk som er om ti dager når Maria kommer. Det blir usannsynlig stas!

I kollektivet er det i dag meldt om den andre inspeksjonen på to uker, noe som innebærer at jeg må rydde rommet - igjen. Jeg har ingenting i mot ryddig rom, jeg bare holder det ikke strøkent så mange dager av gangen. I tillegg går det meste av energi i ukedagene med til praksis - organisering utenom dette forgår i helgene. Andre ting som prioriteres er den obligatoriske kveldsturen. Det er ingenting som er så deilig som å bruke kroppen og lufte hodet etter åtte timer med knallhard jobbing.

Kort oppsummert er jeg ganske fornøyd med tilværelsen i dag.

Cambridge

2011-03-27T09:37:00.000+02:00

Nok en gang arrangerte Global Friends en tur for de internasjonale studentene. Denne gangen gikk den til Cambridge.

Som forrige gang hadde vi blitt utdelt et kart og infomasjon om hva man kunne oppleve på destinasjonen. I motsetning til sist hvor det var veldig variert, kan man i Cambridge hovedsakelig se på bygninger. Men noen av de var til gjengjeld ganske imponerende.

Dette er en av de ganske imponerende bygningene. Det er et av byggene tilhørende universitetet. Universitetet der er kjent for å være et av de beste og nevnes i sammenheng med blant annet Oxford.

Her er et annet universitetsbygg, så stort at det ikke var mulig å ta bilde av hele bygget uansett hvor man sto.

Det var andre ting å se også. Blant annet dette butikkvinduet.

Og disse kakene.

Et av mine favoritter var dette treet. Det sto ikke på lista over ting man kunne se.

Men det gjorde denne runde kirka. Vi gikk ikke inn for vi var gått litt lei av å se på bygninger da vi kom til den. Vi hadde nemlig allerede sett dette

Og dette

I tillegg hadde jeg kommandert de andre til å gjøre dette

... så jeg kunne ta bilde av dem.

I den ene gata var det en stor bille som gikk på et hjul. Jeg tror det var i forbindelse med en klokka av noe slag. Jeg følte behov for å ta bilde i hvert fall.

Det første og det siste vi kom til på vei fra bussen til sentrum var denne matematiske brua. Det sies at den er bygget på prinsipper som gjør at dersom man tar ut alle skruer og plugger vil den holde seg oppe og ikke rase sammen. Men de har likevel valgt å sette i alle disse skruene og pluggene...

Selvom det var en fuktig dag var det en fin tur. Jeg avslutter innlegget med et kart over byen, fordi et kart gjør enhver reise komplett.

Kjent nærmiljø

2011-03-20T13:27:00.000+01:00

Parkering forbudt

2011-03-11T13:24:00.002+01:00

Standard skiltstørrelse.

Badeand

2011-03-05T13:20:00.001+01:00

Wildlife area

2011-03-04T19:34:00.000+01:00

Vi har et område på skolen som heter Wildlife area:
For en som har vært på safari i Afrika er det ikke veldig overbevisende... Nå har det i det minste kommet noen blomster.

Lukten av York

2011-03-01T11:00:00.000+01:00

Man ville tro at det i en by er mange forskjellige lukter. Det er det forsåvidt også i York. Men det er en lukt som skiller seg ut. Vi lukten den allerede første kvelden, både i boligområde og i handlegatene. Lukten av sjokolade. I York ligger det nemlig en stor sjokoladefabrikk, nærmere bestemt en Nestlèfabrikk. Ryktet sier at de blant annet produserer After Eight. Så når vinden blåser riktig vei, lukter hele York av mørk sjokolade. Jeg har akkurat mosjonert en times tid og det luktet sjokolade hele veien.

Valg

2011-02-28T19:27:00.000+01:00

Det er valg på universitetet i disse dager. Jeg er litt usikker på hva som velges, men det er i hvert fall drøssevis av plakater med slagord. De fleste rimer. Her kommer et lite knippe, i tillegg til "Make some noise, vote for Moyes":

Vi har blitt oppsøkt i friminuttene av folk som stiller til valg eller folk som kjenner personer som stiller til valg og blitt oppfordret til å stemme. Jeg er ikke så veldig glad i sånt, i hvert fall ikke når jeg sitter og spiser, så jeg takknemlig for at vi har hatt så mange studiedager den siste uka. I tillegg er jeg ganske sikker på at jeg som utlending ikke kan stemme.

Skype

2011-02-27T16:07:00.007+01:00

Jeg har mange fine venner. Mange av disse fine vennene ringer meg på Skype. Det er sabla fint å få snakket med folk hjemmefra av og til. Og det er også sabla fint å få sett folk. En av de folkene jeg har sett er Maria. En annen ting som er fint er at man kan forevige folk mens man er på Skype.
Videokvaliteten er ikke alltid like god, men hun er der like fullt.

Kjersti er også på Skype og hun har faktisk headset.

Marion later som hun er smelt på tjukka etter passende upassende kommentar fra undertegnede.

Andre som ikke gå av veien for å bli sett på Skype er Knuppe, Signe, Olaves, Cliff og Victoria.

De går heller ikke av veien for å ha et lite show.

Hvor bra det enn måtte være.

Hvis man hadde kunnet ta opp filmingen som foregikk at det også foreligget ett og annet musikkinnslag og latterutbrudd.

Muren

2011-02-26T17:38:00.012+01:00

York er en gammel middelalderby og har en hel haug med gamle byggverk. Et av disse er bymuren som omkretser York sentrum. Vi har fått anbefalt å gå på muren, som etter tidens tann nå er inndelt i flere deler.

De forskjellige delene ligger med litt mellomrom mellom seg. Vi har brukt to dager på å gå to av delene. De første dagen gikk vi på den delen om er nærmest universitetet (øverst på kartet).

Det var en kald, men helt nydelig dag. Det første vi fikk se til høyre for muren var denne hagen:

Hager var det mange av.

På den andre siden av muren har vi utsikt til en av bygningene tilhørende York St John University, hvor jeg studerer.

Vi hadde til og med utsikt over hverandre.

Etter en stund kommer vi til et slags tårn på muren.

Inni er det en suvenirbutikk og et lite museum om Richard III, en mye omtalt herremann. Museumet (hvor vi fikk rabatt med vårt York Recident Card) var satt opp som en rettsal hvor man kunne stemme på om man trodde han var skyldig eller ikke. Antall plansjer å lese var litt i overkant for min del og jeg hoppet glatt over det meste.

Richard III på tiltalebenken.

Melissa på vei ut av det fine fengslingskammeret.

Toalett som tydeligvis bare hører gamledager til...

Therese foran henrettelseskammeret.

Mer eller mindre hyggelig melding til alle og enhver.

Kjenner du sola varmer?

Ikke lenge før sola var på vei ned og magen begynte å rope etter mat kom vi til slutten på denne delen av muren.

En helt annen dag, et helt annet sted i byen, begynte vi på del nummer to av muren. Den starter ved denne broa her:

Og fortsetter bortover her:

Utsikten er det så som så med. Her er stasjonen

Men denne blir aldri gammel:

Mer mur.

Barnevennlig mur.

Turen endte her i dette tårnet.

Veien videre var stengt med grind og lås, uvisst om det hadde blitt så seint på dag at de stengte den eller om den alltid er stengt. Vi måtte selvfølgelig se hva som var i tårnet, med Rikard III ferskt i minnet. Det viste seg å være en suvenirbutikk, men verdens mest snakkesalige historiker i. Han startet med å småsnakke med Therese angående kaffe, og før vi visste ordet av det fikk vi hele Yorks historie på rams!

Ukas ting man ikke trenger på utveksling

2011-02-24T16:33:00.000+01:00

3D puslespill

Undervisning

2011-02-20T17:37:00.001+01:00

Nå er det gått tre uker siden første skoledag, så det er vel kanskje på tide å si noe om hvordan det er å være student ved York St John Univeristy. For som Knuppe sa før jeg reiste: "Nå må du ikke glemme skolen da. Husk, det er derfor du er der."

Uka før semesterstart var vi mye på skolen for å få klargjort alt det praktiske. Teknisk sett går det ikke under undervising. Men det er nevneverdig at vi i gangen den første dagen på Universitetet, mens vi drakk kakaoen vår, ble oppsøkt av en dame som gjettet at vi var fra Norge og som hadde pugget navnene våre på forhånd. Hun er en av de ansatte ved det internasjonale kontoret. Hun gjettet ikke hvem som var hvem, men det var uansett en fn velkomst.

Når det kommer til undervisningen, er strukturen på uka sånn at vi de første par dagene har mye teori, deretter en studiedag eller to, før vi har en praktisk dag på fredag. På mandager har vi gjerne undervisning om nervesystemet. Undervisningen holdes av "Golledge the Knowledge", en veldig flink lærerinne. Et komplekst og vanskelig område av kroppen blir mye lettere å forstå når nervecellenes kommunikasjon med hverandre sammenlignes med e-mail og sms. Men det mangler ikke på fagterminologien for det om - dopaminet og noradrenalinet får sin plass.

Vi har også veldig fokus på Kunnskapsbasert praksis. Hovedfokus ligger på hvordan avgjøre om den artikkelen man har funnet er god. Aldri godta innholdet i en artikkel hvor du ikke selv kan dobbeltsjekke det, sier det som muligens er min favorittforeleser. Og for å kunne dobbetsjekke inholdet må vi ha kunnskapen til det. Forskjellige data og kategoriseringer av dem forklares ved hjelp av kort, fotballtabeller og annet. Vi har også fått forskjellige sjekklister for hva som bør være med i en artikkel og hvordan det bør ha vært gjennomført for at kunnskapen presentert skal få ha innvirkning på det kliniske arbeidet man gjør. For det er jo derfor vi leser artiklene. Dette er utrolig nyttig og viktig kunnskap jeg kommer til å ta med meg videre. Og jeg elsker at man har noe konkret å støtte den kritiske refleksjonen sin på.

I den andre modulen bygges hver uke opp rundt et kasus. På starten av uka har vi en presentasjon av diagnoses med henvisning til kasuset. Deretter får vi noen dager til å jobbe med kasus, diagnose, kartleggingsverktøy og annen teori, før vi har en praktisk dag. Da er vi to timer på et kjøkken, to timer med fokus på selfcare på bad og soverom og to timer med fokus på jobb og fritidsaktiviteter.

Lokalene er helt ypperlige, oppgavene konkrete og engasjement fra både lærere og medstudenter er veldig høyt. Ikke bare ser vi på hva som finnes av hjelpemidler, vi ser på hvem som har laget dem, om de gjør jobben de skal, hvordan man faktisk bruker dem (ikke bare hva som er tenkt), kostnader og vi argumenterer for hvorfor dette hjelpemiddelet fungerer for en person med artritt og hvorfor det ikke fungerer for en med artrose. Jeg liker hvordan læreren spør: "Hvordan ville du brukt denne? Ville du brukt den?" Jeg liker at det er greit å kalle noe for søppel, hvis det faktisk er søppel. Og det er veldig mye enklere å bli trygg på de rådene man gir dersom man objektivt har målt forbruk av energi ved å gjøre en aktivitet på den eller den måten.

Når pensum er repitisjon eller veldig tørt, er jeg likevel motivert fordi undervisningen foregår på et annet språk enn morsmålet mitt. I tillegg til stoffet må jeg lære fagterminologien og setningsoppbyggingen brukt i en profesjonell sammenheng. Så for å oppsummere er jeg veldig godt fornøyd med valget om utveksling.

These are the days

2011-02-16T19:22:00.003+01:00

Nå har det gått tre uker og en dag siden vi ankom. Jeg må ærlig innrømme at energinivået ikke er på topp. Det gjelder i grunn for alle tre nordmenn. Vi har alle hatt hver vår krise, hvor den ene avløser den andre. Men vi prøver å backe hverandre opp så godt vi kan.

Min krise kom mandag forrige uke da jeg strøyk på psykisk helse eksamen. Fire dager gikk det før jeg fikk begrunnelsen. Det er ganske greit med tid for å øke stressnivået. Det greide jeg ganske greit. Da jeg skrev til en av lærerne mine på Høyskolen for å finne ut av hvilke muligheter som var fremover, var tilbakemelding jeg fikk preget av lettere oppgitthet. Hovedpoenget er vel at vi tror det kommer til å gå bra begge to. Jeg tror jeg aldri har vært, eller noen ganger kommer til å være, så lettet over å ha brutt taushetsplikten i hele mitt liv.

En uke gikk med til eksamensstyret og sannsynligvis går det en dag eller to til. Resultatet er at jeg ligger med skolearbeidet her. På den lyse siden, så går det mot lysere tider. Det næremer seg definivt vår. Vi har hatt flere fine dager med sol allerede. Alle de hengende buskene som er overalt, kommer snart til å livne til og bli grønne og fine. Jeg har også blitt lovt gressplener fulle av daffodils (også kalt daffadowndillys, oversatt til påskeliljer, i følge ordboka) i løpet av en tre ukers tid.

Valentines day

2011-02-14T17:36:00.009+01:00

Da jeg kom ned trappa i dag, på Valentines day, lå det et kort på gulvet i gangen. Det hadde tatt den vante veien gjennom poståpningen i inngangsdøra (som for øvrig er det stedet vi får post).

Og det sto mitt navn på konvolutten. Jeg visste med en gang hvem det var fra. Inni var dette kortet:

"So sexy it hurts" sto det inni. I teorien skulle det spille musikk, men batteriet hadde gått. Før jeg forteller videre om påfølgende Valentines gaver, må jeg fortelle om forhistorien til denne gesten og de som fulgte resten av dagen.

Det var dagen før anatomieksamen. Stasjonstesten var bestått med glimrende resultat kun noen få dager i forveien og det skulle leses og terpes for å følge det opp på overflatesalen. Vi begynte å telle ni timer på høyskolen og bestemte oss for at det var på tide å komme seg ut, endre omgivelsene, få litt frisk luft og ikke minst mat.

Vi gikk ned til Holbergsplass. Hodet var fortsatt fullt av anatomi og håndknoklene kom på rekke og rad gjennom tankene. Valget av spisested falt på en veldig koselig italiensk restaurant. Vi følte vel ikke at vi var helt korrekt antrukket med tanke på at joggebuksa var på (på grunn av eksamenståka) og skolesekken var med. Matvalget falt på pizza.

Mens vi ventet på maten, ble tankene satt ut i praksis og jeg tok Thereses hånd. "Os scaphoideum," mumlet jeg og klemte på håndroten hennes samtidig som jeg vekselsvis devierte hånden hennes mot ulnar- og radialsiden. Deretter gikk fokuset videre til os trapezium og CMC-leddet på første finger.

Etter en stund i anatomitåka på offentlig sted, løfter jeg blikket og ser rundt meg: rett frem sitter det et par og mater hverandre. Jeg snur meg mot venstre og ser et par som holder hverandre i hendene og ser hverandre dypt inn i øyne. Restauranten er full av dem. Og jeg passer ikke så verst inn jeg heller, der jeg holder Therese i hånden. Det var Valentines day. Vi var på date ufrivillig.

Som dere sikkert har skjønt, var kortet fra Therese. Det var helt greit at batteriet var gått, ellers hadde jeg sannsynligvis ledd veldig høyt, veldig tidlig på morgenen og dermed stått i fare for å bli litt mindre populær i husfellesskapet. Jeg koste meg veldig og lurte på hvordan jeg skulle gjengjelde gesten. Før jeg hadde fått skaffet noe, fikk jeg denne:

Jeg hadde tenkt til å gi Therese en bukett med blomster, men jeg kom aldri så langt mellom all undervisning og alt det andre som skulle gjøres. Heldigvis hadde de Valentines day-tilbud i kantina og hun fikk denne herligheten:

Cupcake med bringebær, krem og hjertepynt som i hvert fall inneholdt sukker. Jeg fikk jaggu en i retur og.

Sunday = funday!

2011-02-13T17:37:00.001+01:00

Søndag nummer 3 i York hadde "alle" fri. I hvert fall Lindsay, Rachel, Therese og jeg. Det ble tidlig erklært at Sunday = funday! Rachel har bil tilgjengelig her, så det ble roadtrip!

Turen gikk til Harrogate, en liten by som ligger cirka 45 min kjøretur i vestlig retning. Jeg fikk ikke med meg hvilken retning vi kjørte ut av byen, i tillegg til at vi kjørte mange rundkjøringer og at jeg ikke hadde sett noe kart på forhånd. Jeg trodde vi kjørte i en annen retning enn sist vi var ute og kjørte, men det var jaggu ikke godt å si. Alt som liksom likt ut.

Etter en liten stund viste Lindsay meg en kartbok, og da hadde jeg underholdning for resten av turen. Jeg har definitivt lyst til å kjøpe meg et kart over Storbritania. Kanskje til og med henge det på den tomme veggen min. I tillegg til kartlesing hadde Therese introdusert "Gul bil"-leken. Hvorpå jeg er vant med at synet av en gul bil gjør at man kan dælje løs på den som sitter ved siden av, var den fysiske reaksjonen her litt mer moderat - en poke var greit. "Yellow car" lekes også i England, så koseptet var ikke ukjent for våre britiske venner. Engasjementet var bare ikke så høyt. Lett underholdning likevel.

Harroate virker å være en veldig koselig by med mye grøntområder, store murbygninger, fine butikker og koselige spisesteder. Byen er visst kjent for en vannkilde med vann som skal være veldig sunt. Det kan godt være det er veldig sunt, men lukter det kloakk, så drikker jeg det ikke. Jeg har i hvert fall sett på det. Været i Harrogate var ikke noe særlig å skryte av, noe som hadde innvirkning på aktivitetsvalget. Ingen bilder ble tatt, men det observert både krokus og fare-for-gamle-mennesker-skilt. Etter å ha sett litt på en park, gikk vi i noen butikker, før det var helt nødvendig med mat på en lokal pub.

Etter at maten var inntatt, begynte det å nærme seg butikkstengetid og vi snudde nesa hjemover. Det er fortsatt rart å kjøre på venstre side. Nå er det ikke allverdens kjøring jeg har vært med på siden jeg kom - alt er i gangavstand - så det er ikke så rart. Men jeg syns ikke det er så greit å bevege seg til fots alltid heller. Særlig ikke på de større veiene. Jeg kan se til venstre så mye jeg bare vil og ikke se en eneste bil, men når bilen kommer i stor fart fra høyre og i tillegg har forkjørsrett hjelper det ikke så mye. Nå er det ingen av oss som har blitt påkjørt ennå, men det har vært litt for nærme et par ganger. Uke 3 var jeg på det punktet hvor jeg ikke lenger husket hva som var hva - om jeg var vant til å se til høyre og prøvde å bytte til venstre eller omvendt. Jeg liker å vente på grønn mann.

Fotgjengerovergang ved stasjonen - med instruksjon for forvirrede turister.

Rainbows ceramics

2011-02-10T22:25:00.001+01:00

På en helt vanlig lørdag i York, var det klart for å se enda litt mer av det byen har å by på. Lindsay har en deltidsjobb på Rainbow Ceramics og foreslo at vi skulle komme innom. En meget god idè om jeg får si det selv.

Rainbows Ceramics er et sted hvor man kan male sitt eget service, vase, klokke, figur eller hva det måtte være (nesten).

Det var utallige valgmuligheter, både når det kom til hva man kunne dekorere og måten man kunne dekorere de på.

Jeg var ganske imponert over meg selv og hvor kort tid jeg brukte på å velge ut skåla jeg ville male. Så gjensto det bare å velge fremgangsmåte:

Jeg gikk for fargerik, med dyremotiv. Siden jeg er veldig klar over hvor begrensete egenskaper jeg har på malefronten, sammen med min noe perfeksjonistiske personlighet, gikk jeg for svampeteknikk.

Therese hadde også høye ambisjoner, noe som hadde innvirkning på både humør og produkt. Hun sa nesten ikke et ord mens vi var der, og koppen ble veldig fin.

Rachel er, som oss andre, litt perfeksjonistisk av seg. Men hun bidro likevel med sitt blide åsyn. Vi gikk for sjarm!
Work in progress.

Etter vi hadde malt ferdig, måtte produktene ferdigbrennes. Det er beregnet en ukes hentetid. Lørdagen etter da vi var på besøk hos jentene, fikk vi hvert vårt. Mitt ferdige produkt ser slik ut:

Imponert? Nei. Fornøyd? Ja! Perfekt for frokostblanding, noe som praktisk talt spises hver dag!

Alt i alt en veldig fin dag!

Trening

2011-02-08T17:36:00.003+01:00

Vi er en relativt aktiv gjeng som er på tur, og vi har derfor tatt oss turen innom sportsbygget for å forhøre oss om treningsmulighetene. Noe vi gjorde første uka faktisk. Opplegget er bygd opp litt annerledes enn i tradisjonelle treningsstudio i Oslo. Man betaler per time man vi gå på. Dersom man har lyst til å benytte seg av rommet med romaskina, de to syklene, tredemølla og vektene koster det £ 60 for cirka fire måneder. Altså cirka like mye som det koster på Sats, Elixia eller tilsvarende, per måned.

Nå var ikke det rommet så mye å skryte av, så de pengene har jeg spart. Penger jeg ikke har spart, er de 15 kr jeg bruker per time med Mr. Army. To dager i uka er det nemlig Circuit training i gymsalen på Foss building. Det er ikke så langt unna sånn jeg forestiller meg en gymtime på 30-tallet var.

Vi starter timen med å løpe rundt i ring og veive med armer og ta høye kneløft etterhvert som beskjeden blir gitt. Etter en ti-minutters-tid fordeler vi oss på de ulike postene som er satt opp. Jeg nevner i fleng: løfting av manualer (i forskjellige utgaver), armhevinger (i forskjellige utgaver), sit-ups (i forskjellige utgaver), planken, løping over gulvet, breie og smale knebøy, høye kneløft, hopping (i forskjellige utgaver) med mer. Også rulerer man på kommando. Hvor mange poster det er og hvor lenge man er på hvert sted kan variere fra trening til trening. Det er altså en god dose gammeldags grunntrening. Jeg liker det veldig godt. Man er så kort på hver stasjon at man rekker ikke å bli lei, det er god trening og man står helt fritt til å velge selv hvor hardt man vil ta i, hele tiden.

En annen grunn til at jeg liker Circuit training er Mr.Army. Mr.Army er en middelaldrende og veltrent lærer i sportsfag ved Universitetet. Han har tidligere jobbet i militæret og er veldig god på rope. Og han roper gjerne med hele kroppen (litt som Trond Teigen synger med hele kroppen, for de av dere som måtte vite hva det innebærer). Innledningen til timen kan gjerne innholde beskjeder som: "Drikk vann. Dersom dere kollapser, er det jeg som må gjøre hjerte-lunge-redning - og tro meg, du vil ikke våkne til at jeg står bøyd over deg." "Tørk av matta etter dere. Dersom du ikke svetter, er du på feil time - da skulle du vært på yoga." "...jah... jeg hadde tenkt til å si ' ha det gøy', men det kommer dere ikke til å ha uansett..." Og etter timen "Det finnes terapi for folk som dere... " "for de av dere som har noen spørsmål, spør - resten: Get arra heeeeeeeh"

Han har heller ingen skrupler med å kommentere hva folk gjør eller hva de har på seg. Jeg har vært på gruppe med folk som forklarer hvordan øvelser skal gjøres, i solidaritet - slik at den stakkars nykommeren slipper å få høre det fra Mr. Army himself. Med 100-150 stykker på trening, er det fullt mulig å gli inn i mengden. Og jeg er rimelig sikker på at når han sier i fra til folk for at de skal få noen som helst utbytte av treningen og unngå skader. Han er kanskje bare ikke så pedagogisk alltid. Så når han sier til to jenter på cirka 20 år, som omsider har kommet seg på en eller annen form for trening, at skoene de har på seg på ingen måte kvalifiserer til å trene i, og at når anklene og knærne deres går føyken, så vet de i det minste hva som var årsaken, så er det jo fordi han bryr seg.

Mr. Army har alltid et smil om munnen og virker veldig mye mer sympatisk under nedvarmingssekvensen på slutten av timen. "Hvis det gjør vondt når du strekker, så gjør du det feil. Løs opp." Og så videre. En annen grunn til å like Mr. Army er at han danser. Innimellom, når han går over gulvet i gymsalen med stoppeklokka si og roper av full hals og nikker på hodet til musikken, tar han et dansetrinn eller fem. Samme hvilken musikk som står på. Og det er gjerne trance, for det er en sikker vinner når det kommer til treningsmusikk.

I tillegg til Circuit training liker jeg også volleyball. Jeg er nok litt over middels engasjert. Så jeg har vært på en trening her med skolelaget. Men nå har det seg sånn at de andre som er på trening er mildt sagt uengasjerte. Det er ikke interessant å være på trening når man forklare folk om de er innbyttere eller på banen, eller når man må overtale de til å bevege seg mot ballen... Så det har bare blitt med den ene treninga. Det var cirka ti nye og to faste på den treninga jeg var på, så det kan hende at de fleste har funnet ut at de ikke vil bli overtalt til å løpe etter ballen. Jeg vurderer å dra på en trening til for å se, men jeg har ikke bestemt meg ennå...

Cupcakes

2011-02-06T22:26:00.003+01:00

Gang på gang har vi blitt invitert over til Rachel, Lindsay og Michelle. Og gang på gang har vi blitt tilbudt cupcakes når vi har kommet. Allerede før første gang vi kom på besøk hadde vi lyst til å ta med noe som takk for gjestfriheten. Men det var tredje dagen i dette landet og vi var ikke helt sikre på hvor det var noen butikk, hvor vi skulle gå, og det ene med det andre. Så det ble til at vi ikke tok med noe. Og sånn fortsatte det. Helt til vi en dag bestemte at i dag, i dag! skal vi ta med noe!

Vi gikk til nærmeste butikk for å finne et kort. I tillegg fant vi, til vår stor overraskelse, en hurtig-bake-pakke. Vi var ikke i tvil. Det skulle bakes! Da vi satte i gang å bake Tom og Jerry-cupcakes på kjøkkenet i Welch House 3, ble vi i midlertidig litt mer i tvil. Alt var rosa, til og med deigen.

Men vi fullførte. Og ble ikke så verst(?) fornøyde med resultatet. Vi hadde i det minste noe å gi tilbake... Cupcakesene ble pyntet med rosa glasur, rosa Tom og Jerry-fjes og rosa gelètubepynt.

Jentene ble kjempeglade for cupcakesene og ikke minst kortet (som nå har fått plass oppå TVen i stua deres og har stått vel en uke). Vi ble pent nødt til hjelpe til å spise opp. Det smakte jordbær.

Rommet mitt

2011-02-05T17:37:00.002+01:00

Her kommer et lite innblikk i hvordan hjemmet mitt ser ut her i York, for de av dere som ikke allerede har fått omvsningen via Skype.

Hvert rom er innredet med de samme møblene og har et fargetema. Mitt fargetema, som dere kan se, er rødt/oransje/eller noe i den duren.

Veggene er veldig tomme, derav oppfordringen i øvre, høyre hjørne på bloggen. Jeg har gjort en liten innsats for å gjøre det mer hjemmekoselig både med blomster og annet pynt. Jeg har gått til anskaffelse av tre orkideer. De lever i beste velgående, fortsatt, etter litt over to uker. Nå har de riktignok ikke gått ut på dato ennå, men jeg velger å tro at jeg har grønne fingre i England. Det var forresten et himla styr å få tak i potteskjulere, men jeg fant da noen til slutt.

Ut vinduet har jeg utsikt til en grønn plen (som ikke kan gå på fordi den er låst inne), en mur, naboene på andre siden av muren og diverse skilt. På skiltene står det ting som "No frisbee or ball games at any time" og "anti climbing paint". Vi fikk en innføring i anti-climbing-paint av kameraten til Therese som var med oss på Tesco den første uka. Han fortalte at dersom man prøver å klatre på veggen, vil man bli full av sort maling. Dersom man får malingen på klærne sine, er det bare å kaste dem. Og hvis man får det på huden, tar det minst en måned før det går av. Hvordan han har ervervet denne informasjonen sa han ikke noe om.

Jeg er veldig fornøyd med vask på rommet. Ikke minst fordi jeg deler bad med fire andre (pluss en og annen kjæreste). Det var veldig nyttig på folkehøgskole og det er veldig nyttig nå. Det som ikke er så nyttig er at det er en kran for varmt vann og en kran for kaldt vann. Det er et ikke ukjent fenomen, både her i huset og på Universitetet generelt. Jeg kunne meget godt tenke meg en av disse nymotens kombikranene.

Let it snow

2011-02-04T19:25:00.003+01:00

Nabovindu.

Whitby

2011-02-03T22:45:00.017+01:00

Den første lørdagen i oppholdet var det duket for første skoleutflukt: en dag i Whitby.

Skolen arrangerte en tur for alle de internasjonale studentene. På spørsmål om hvorfor akkurat Whitby, fikk vi svaret at det var en havneby. Og det var det. Jeg kan på forhånd advare om at de fleste bildene i dette innlegget er hentet fra albumet til Therese på facebook. Jeg tok nesten bare bilder inni en kirke, og så interessant var det strengt tatt ikke. (Jeg tok også andre bilder med kameraet til Therese, men de er på en måte allerede publisert.)

Turen startet på Universitetet og fortsatt med cirka en og en halv times busstur gjennom en av Englands nasjonalparker.

Buss.

Vi hadde på forhånd fått beskjed om at vi skulle kjøre forbi de mye omtalte "moores"-ene. Jeg har, siden jeg var cirka femten, innbilt meg at the moores hadde noe med havet å gjøre. Og det har det på ingen måte. Ordboka sier, and I quote: (lyng)hei, mo, myr... Litt på siden altså. Men det skulle i hvert fall være beautiful.

Jeg var ikke superimponert en tidlig lørdagsmorgen. Men om ikke så altfor lenge går det fra brune heier med en og annen snøklatt, til å være heier fyllt med masse lilla blomster. Da har jeg litt mer troa. Det er mulig å ta toget gjennom nasjonalparken. Og dèt kan jeg godt tenke meg å gjøre når jeg er ferdig med semesteret. Dèt gjetter jeg blir beautiful.

Det var forøvrig noen imponerende stigninger og hellinger (i følge Therese, senkninger, i følge meg) på opptil 18 %. Og de kom rimelig ofte.

På forhånd hadde vi fått utdelt et kart over Whitby:

Meget informativt. På baksiden var det informasjon om diverse verdt-å-se-ting. Flotte saker. Det fikk oss akkurat dit vi ville. Byen ligger i to skråninger, en på hver side av av en elv. Bussen stoppet på toppen av den ene skråningen, foran Whitby Abbey.

Whitby Abbey er en rimelig gammel sak, fra cirka år 1220. Den ser omtrent sånn ut:

Det var en aldeles nydelig dag, så vi måtte ta et bilde av alle tre i sola. Med Whitby Abbey i bakgrunnen. Selvutløser.

Siden det kostet £ 5,80 å komme inn på området hvor Abbey'n sto, valgte vi heller bare å gå rundt og holde oss utenfor muren. Og nyte synet.

Da vi hadde gått runden rundt Abbey'n og fått oss litt mat, støtte vi på en kirke. Den var rimelig gammel den også. Ikke minst gravstenene.

Den var interessant. Bare ikke ti-bilder-på-bloggen-interessant. Jeg slenger likevel med et bilde fra andre siden av kirkegården, med et kors og Whitby by i bakgrunnen:

Etter å ha gått forbi dette korset (på venstre side), kom vi til Trappene. Med stor T. For å komme ned til sentrum måtte vi nemlig gå de 199 trinnene som utgjorde Trappene. Dette var noe av utsikten på vei ned:

På spørsmål om hva som var verdt å få med seg, ble tur langs havna ført opp på lista. Det ble gjennomført. Og det var utrolig vindfullt.

En annen ting som sto på lista var Fish'n'Chips. Det ble også gjennomført. Jeg vet ikke om det er så mye mer å si om det.

Melissa hadde også veldig lyst til å gå på Dracula-huset - det er nemlig i Whitby Bram Stokers kjente bok Dracula er hentet fra. Derav Dracula-hus. Therese var ikke så gira:

Jeg var middels interessert. Men det er jo ikke som om vi kommer til å valfarte til Whitby i hytt og gevær, så det var bare å bite i det sure eplet. Vi gikk inn alle tre.

Det ble en del hyling. Selv om vi er godt kjent på disseksjonssalen, er det verre når ting rører på seg.

I tillegg til å krysse av ting på lista, kom vi over et og annet som ikke sto på lista også. For eksempel lage nøkkelring:

Andre ting vi så:

Godetritanntråd.

Etter vi hadde gjort alle disse tingene, hadde dagen så og si gått. I tillegg hadde vi 199 Trapper å gå opp igjen for å være med bussen hjem. Men før vi kom så lang, gikk vi innom en og annen butikk. Det er ikke tvil om at dyrelivet skal smis for alt hva det er verdt:

Fudge. Made from the finest ingredients.

Lamb woopsies.

Chocolate sheep poo.

På vei hjem kjørte vi gjennom Scarborough. Også en havneby, men veldig annerledes enn Whitby. Jeg kunne godt tenke meg å reise tilbake til begge steder, men kanskje en gang det er sommer?

Accomodation og folk

2011-02-02T11:52:00.002+01:00

Man trenger ikke være lenge i England før man oppdager at folk er utrolig hyggelige. Folk vil mer enn gjerne hjelpe og det kommer veldig godt med når mye er ukjent. Også har de god tid. I hvert fall bedre tid enn i Norge. Og ikke minst, folk er utrolig høflige. Jeg er ganske sikker på at jeg ubevisst går rundt og er uhøflig hele tiden. Det er vanskelig å følge opp alle "Thank you" og "Please". Kelneren sier takk når han rydder bort glasset mitt. Værsågod? Vi nordmenn kan være ganske så direkte. Hvordan kan man ikke være frekk når en mann kjefter på hunden sin og vil ha den til å gå en annen vei ved, ikke å dra, men holde i båndet og si: "This way, thank you. This way, thank you." Jeg har ennå ikke fått noen klare indikasjoner på at jeg er veldig frekk. Men det hender jeg er litt flau...

På forhånd har jeg fått ønske om å lære bort dialekter når jeg kommer hjem. Den første kvelden tenkte jeg null stress! Hvis ikke dialekten er på plass i løpet av to uker, kommer den aldri på plass! Tre dager senere hadde jeg møtt et par av de jeg bor med, et par lærere og et par studenter fra klassen, i tillegg til de internasjonale studentene. De jeg kom til å omgås mest er altså arabisk, amerikansk, skotsk, irsk, engelsk "uten noen spesiell dialekt" og den siste læreren vet jeg ikke en gang. Etter å ha famlet mellom forskjellige uttalemuligheter, har jeg nå mer eller mindre gått tilbake til min mer eller mindre amerikanske uttale... Jeg er rett og slett litt forvirret og som resultat snakker litt dårligere engelsk enn jeg trodde jeg kom til å gjøre.

Da jeg flyttet inn i huset der jeg bor, skulle det gå to dager før jeg så en levende sjel. Denne levende sjelen jeg omsider så var en liten arabisk jente med veldig langt hår. Hun var middels interessert i å hilse på meg og sa ikke så mye. Jeg prøvde å få ut av henne systemet på kjøkkenskapene, oppvasksåpe og så videre. Det sto nemlig noe i alle skap, og etter det jeg kunne telle tilhører minst to av de meg. Hun visste hvilke som var sine - utenom det, ikke så mye mer. Jeg skjønte at her var det bare å gå til anskaffelse av alt man kunne tenke seg å ha og bruke.

Dagen etter flyttet det en amerikansk jente inn. Hun var, til kontrast, veldig interessert i å hilse på og telefonnummer ble utvekslet. Tilfelle. Jeg har ikke sett så mye til noen av dem. Men så har jeg strengt tatt ikke vært så mye hjemme.

Huset vi bor i har gulv-til-gulv-teppe i alle rom, untatt på kjøkken, do og dusjrom. Første etasje består av kjøkkenet, to soverom og bod for blant annet støvsuger. Andre etasje består av tre soverom, et rom for dusj og et rom for do. Vi har ingen felles stue, slik som de andre to har. Nå viser det seg at det ikke nødvendigvis er så dumt. Bomuligheter med stue er litt mer sosialt og litt mer atraktivt for festing. Therese er allerede på utkikk etter et nytt sted å bo. Røyking inne, 1x2m plakat med halvnaken dame i stua, tårn på tårn med oppvask og søppel, tett dusj og festing til klokka 5 er visst ikke noen langvarig løsning. Heldigvis blir det ledig rom hos Melissa til uka, så det ser ut som en løsning.

De resterende to jeg bor med er to ganske unge engelske jenter. Begge to studerer ergoterapi, første året. Hun ene er en av disse som skravler. Hun kan antageligvis snakke med alle om alt, i hvert fall alt som sømmer seg. Også ler hun mye. Det passer meg ypperlig. Det er fint å komme hjem og kunne snakke med noen - da føles det litt mer som hjemme. Hun andre sier ikke all verden, men hun ler ganske mye hun også, i hvert fall når kjæresten er på besøk.

De siste to hadde full oversikt over kjøkkenet. Jeg ble tildelt både skap og skuff og fikk en kasserolle og litt utstyr fra en som reiste tilbake til USA nå til jul. I tillegg får vi låne stekepanne og annet vi måtte trenge av kontaktlæreren vår. Hun er helt fantastisk! Hun har sagt at dersom det blir for ille, kan Therese bo hos henne noen dager, frem til nytt bosted er i orden. Hun ordner også med håndklær og oppblåsbar luftmadrass dersom vi får besøk. Vi skal treffe henne en gang per uke så lenge vi er her (kanskje med unntak av parksis). Hun hjelper oss å få oversikt over alle moduler og papirer, låner ut bøker og skal ta oss med til praksisstedet før vi starter slik at vi finner frem. Jeg ligger forresten an til å få praksisplass i Leeds på ortopedisk avdeling.

Andre som er veldig behjelpelige med blant annetbøker er x-antall i klassen. De som utmerker seg mest er Lindsay og Rachel som er student representanter. De tok i mot oss allerede første uka, mens alle andre fortsatt var hjemme grunnet leseuke. De har invitert oss hjem til seg og servert både pizza og cupcakes. I en by hvor det finnes 2-300 barer har de også tatt oss med ut og funnet noen koselige steder. Rachel og Lindsay bor blant annet med Michelle. Hun studerer fysioterapi og har også vært utrolig søt og hyggelig mot oss. Her er et utsnitt fra den første kvelden vi var ute sammen.

Fra venstre: Melissa, Michelle, Rachel, Lindsay, Therese og meg.

Ting å se

2011-02-01T21:07:00.007+01:00

I påvente av kameraanskaffelse begrenser jeg bilder av byen, både sentrum, universitet og egen bolig. Det jeg kan si er at den er utrolig hyggelig. Den har masse historie og masse sjarm! De første dagene gikk, i tillegg til informasjon og diverse fiksing, med til å se på byen. Det er ikke lange stykket vi har kommet, da mengden butikker med ting verdt å se på (men sjeldent verdt å kjøpe) er enorm. Det tok meg cirka en uke å finne noe som ligner på en vanlig matbutikk i sentrum. (Nå vet jeg riktignok om en veldig stor og fin litt utenfor sentrum, så det er ikke noe fare med det...) Her kommer et lite knippe av finurligheter, i og utenfor butikk, man kan få med seg:

MacDonalds trenger ikke være burgere og pommes frittes.

Skilt til en av de mange kafèene. Lekker!

Gatenavn. Gata er cirka 25 meter lang.

Navn på frisør.

Tidenes kostyme!

Genser jeg ikke har kjøpt.

Antall godteri og kakebutikker, og ikke minst nivået på kakene, gjør ord fattige.

Jepp, det er kaker. Ikke bilde. Kake.

Mr. Chippy.

Ja, det er et uklart bilde, men det er første gang jeg har sett ordentlig Mr.Potatohead.

Ukas ting man ikke trenger på utveksling

2011-02-01T19:39:00.002+01:00

Tilgodelapp fra Tanum.

Orientering og handling

2011-01-30T19:48:00.002+01:00

Allerede den andre kvelden møtte vi en venn av Therese ved navn Didrik. Han har vært i York siden september for et år utveksling på videregående. Han gav oss et visst overblikk over byen, hvor alle butikkene er og hva man skal være obs på. Siden vi møttes litt over fem, fikk vi ikke med oss noen butikker - de stenger nemlig mellom fem og halv seks. Kveldens store mål var å skaffe engelsk sim-kort. Det så ut til å bli en vanskelig oppgave. Men frykt ikke, alt er mulig så lenge man har Tesco extra. Før vi kom så langt spiste vi middag på en restaurant ved navn Pizza Express. Det er mye finere enn det høres ut.

Mette og fornøyde på Pizza Express.

Etter middagen gikk vi det lille stykket til togstasjonen hvor vi tok taxi til Tesco. Dersom man er fire i taxien er det billigere per pers enn om man tar bussen, i følge Didrik. (Jeg tror det ville blitt taxi uansett.) Etter en liten kjøretur, kom vi altså frem til Tesco:

Tesco er uten tvil den største butikken jeg noen sinne har vært på. Det er som Coop Obs på Vinterbro, bare ganger 5. Kanskje til og med ganger 10. Stort var det og lang tid tok det. Dersom noen skulle tro at handling på Tesco begrenser seg selv, på grunn av åpningstider, kan jeg informere om at det er feil. Tesco har døgnåpent.

De første tre hyllene tok en halvtime-tre kvarter. Dirik, som var med oss under hele handleturen, så ikke ut til å kjede seg, men ymtet frempå om at kanskje vi skulle komme oss litt videre? Det var mye Tesco igjen.

Jeg kom hjem med engelsk sim-kort (nummeret finner du på facebook), kopper, asjetter, bestikk, et fleecepledd (som viste seg å være ubrukelig), shampoo, oppbevaringsløsninger, vekkerklokke, blomster, sterainlys (som ikke er lov å tenne der jeg bor), kleshengere, vaskepulver, håndklær, yogamatte, klesklyper, litt mat, med mer. Andre ting man kan få kjøpt på Tesco:

Digitalt hoppetau.

Kleenex i forskjellige innpakninger.

Støvsugere.

Etter tre timer og vel så det på Tesco, var det en sliten gjeng som ventet på taxien som skulle ta oss hjem. Didrik var like tålmodig og opplagt som han hadde vært hele kvelden og insisterte til og med på å gå hjem - det tok han bare en halv time.

Vi var passe nervøse da vi satt oss inn i taxien uten taxilys på taket. Didrik var overbevist om det var helt greit, den hadde riktig klistremerke på siden. Siden vi var helt på den andre siden av byen og vi ikke husket navnet på gata vi bor i, var vi en anspent gjeng gjennom nesten hele turen. Taxisjåføren, som var en pensjonert politimann, hadde ikke takstameter. Siden han ikke hadde adressen, kunne han ikke anslå noen pris for oss. Han prøvde så godt han kunne å overbevise oss om han ikke skulle lure oss, men jeg tror det var tydelig for alle at vi ikke var helt overbeviste.

Taxien tok oss til universitetet. Heldigvis hadde vi gått frem og tilbake til universitetet et par ganger, i tillegg til litt rusling i området. Det var nok til at jeg husket veien hjem, og halv tolv steg vi, slitne og fornøyde, ut av taxien på The Grange.

Thereses ting står i forgrunnen. Grunnen til at jeg er smørblid er at Melissa ikke klarer å bære alle tingene sine i en omgang.

Velkomstpakke

2011-01-29T17:06:00.002+01:00

Da har jeg omsider oppdaget, og tatt meg tiden til å overføre ett og ett bilde via, bluetooth. Her kommer resultatet. Kvaliteten tilsvarer 3.2 megapixel - take it or leave it.

Som den eneste av oss tre som reiser fra HiO, fikk jeg en velkomstpakke på pulten da jeg kom. (For de av dere som syns synd på de andre, kan jeg fortelle at jeg som den eneste ikke har stue.) Den inneholdt følgende:

Det viktigste var selvfølgelig dyna mi, som dere kan se i venstre hjørner. I tillegg til en del papirer var det denne herligheten her:

Student Aid. First class. Need I say more? Jeg nevner i fleng: Tabasco saus, hvitløksdressing, frokostblanding, penn, pulver til en kopp kaffe, en slags lommebok og tannkrem. Student life in a box. Det var tilfeldigvis favorittannkremen min og jeg kan være ganske sær på tannkrem.

I tillegg fikk vi kart. Noe jeg elsker! Jeg tror jeg fikk tre forskjellige kart i velkomstpakka (over området rundt skolen og stedet jeg bor (The Grange), over selve skolen, og sentrum av byen). Men det stoppet ikke der, det lå også et nytestamente. Jeg gjetter jeg ikke kan ta det med meg når jeg drar (plassert ut av The Gideons), men det er her i hvert fall.

Andre innblikk i studietilværelsen er skilt på biblioteket:

Et skilt som forteller deg (?) at toalettet er bak deg:

Og til slutt, ting man kan kjøpe på det jeg antar blir fast handlested:

Pris ca 45 kr.

Dagens funfact

2011-01-28T14:04:00.001+01:00

Fronter/It's learning heter Moodle (muudl) i York.

Ukas ting man ikke trenger på utveksling

2011-01-27T19:34:00.002+01:00

Navneskiltet til jobben i Storgata.

Ankomst York

2011-01-25T23:30:00.003+01:00

“Are you aware that you’re driving
on the left side of the road?” - Beret

Etter litt hjelp fra noen veldig hyggelige engelskmenn på toget, kom vi oss av på riktig stasjon. Therese markerte ankomsten ved å tenne opp en røyk – noe som viste seg å være ulovlig. Den meget hyggelige politidama viste oss deretter heisen vi måtte ta for å komme oss av perrongen og til taxiholdeplassen. Det første som møtte oss etter å ha tatt heisen ned, gått under togsporet og tatt heisen opp igjen, er den samme politidama! Hun har altså gått trappene for å se om vi kommer oss dit vi skal. Thereses reaksjon er som følger: ”Å nei!! Nå er vi her igjen!” – det var jo umulig at politidama kunne ha flyttet på seg, og det var jo ikke så sikkert at vi hadde flyttet på oss i og med at vi hadde tatt heisen både opp og ned.

Etter en kort fotoseanse ved ”Welcome to York”-skiltet, gikk vi taxikøen. Vi hadde alle litt problemer med å forholde oss til at bilen var speilvendt. Verst var det for Therese som skulle sitte foran – hun holdt på å sette seg i førersetet. Jeg husker jeg syns det var rart med venstrekjøring i Kenya, men jeg lurer på om det føltes enda merkeligere nå. På tross av uttallige venstrekjøringskommentarer, oi-ing og fnising, var taxisjåføren i meget godt humør. Spøkene satt løst og bildetaking ble sabotert. Flott var det og vi kom oss frem både til nøkkelhentestedet og til hvert vårt rom.

Vi hadde blitt advart på forhånd om lav standard, men ingen av oss syns vel egentlig de svarte til forventningene: størrelsen var fin, teppet var slett ikke ekkelt, temperaturen behagelig og plastikken på senga var ikke så tjukk som forespeilet. Godt fornøyd med andre ord! Etter en time med innlosjering tok vi en spasertur ned til sentrum og spiste en herlig kveldsmat på en veldig hyggelig restaurant. Vi rakk akkurat å spise ferdig til de stengte og fikk en liten innføring i spisesteder i byen.

Nå gjenstår det bare å se om plastmadrassen er så ille å sove på som de skal ha det til. Jeg er i hvert fall evig takknemlig for egen pute

At the airport, Starbucks og Jååk

2011-01-25T19:00:00.001+01:00

Etter en salig lang pause fra mitt bloggeliv, er jeg nå gått i en ny tilværelse: utveksling. I den forbindelse har jeg lovt, eller i det minste forslått at jeg skal se om jeg får til, å gjenoppta litt blogging. Reisebrev, om du vil. Jeg vet ikke helt om jeg vil, med tanke på at jeg skal bo i den samme byen i over fire måneder. Men om du vil...

Det er altså snakk om utveksling til York, England, som en del av min bachelor i ergoterapi. Eller Occupational Therapy, om du vil. Jeg vil. Etter en lang, lang stund ventende i spenning er jeg omsider på tur! Kl. 12:30 reiste vi med Norwegian og Fritjof Nansen fra Gardermoen til London. Tre spente jenter med altfor mye bagasje og veldig mange sommerfugler i magen. Vi er nå kommet oss på et tog til York og jeg må si at reisen har gått smertefritt så langt. Her er noen stikkord:

God stemning
Bagasje med overvekt
Gråtende barn på flyet
Bildetaking
God stemning
Erlend Loe
Samtaler om forventninger
Klokkestilling
Hyggelige engelskmenn
St. Pancras/Kings Cross
Togutsikt
God tid
Burger med og uten bacon
God stemning
Starbucks og Caramel Hot Chocolate
Folk: Damer med korte skjørt, Menn i dress, Hentesveis, Politi med hatt
Kart
Hasting til toget
God stemning

Vi nærmer oss halvveis i togturen og Melissa og Therese har bestemt seg for å dele en 187ml hvitvin. Jeg trodde vi ikke fikk sitte ved siden av hverandre, men det viste seg at ikke bare sitter vi sammen, vi sitter til og med på en firer med bord. En sannsynligvis 30-år gammel mann sitter på den siste plassen. Godt er det, for da Melissa ikke klarte å åpne vinflaska kom han til unnsetning.

Ellers kan jeg avsløre at man får ikke sett mye natur, eller noe som helst egentlig, når man tar toget etter mørkets frembrudd, selv om forventningene kanskje skulle tilsi noe annet. Det har vel kanskje ikke så mye å si for mitt publikum (som jeg velger å kalle dere som måtte lese dette…), da jeg har glemt kamera og evt. kabler som måtte koble telefonen til dataen… Så bilder kan dere lete lenge etter. I hvert fall frem til jeg får skaffet noe… Shopping står for øvrig høyt på lista. Andre ting som venter de nærmeste dagene er omvisning på skolen, final enrolment, møte med vår kontaktperson, felles middag med andre internasjonale studenter, fellestur til Withby og sightseeing i byen.

Det som gjenstår av dagen i dag er å lokalisere Porter Lodge, hvor nøklene til rommene våre er - og ikke minst finne rommene våre i de aktuelle byggene. Det er kommet advarsler om umodne/festglade 18-åringer, skitne vegg-til-vegg-tepper og madrass med plastikktrekk. Men stemninga er fortsatt god, og vi regner med at det er mye godt i vente.

Standard

2010-04-03T08:20:00.000+02:00

Legg merke til at det ikke kun er det beste som er godt nok, men at det beste også er godt nok.

Innfødt snakker om Gulskogen

2010-03-27T08:17:00.001+01:00

"...Gølskævven, som vi sier..."
- sitat en fra Drammensområdet

På disseksjonssalen

2010-03-19T08:12:00.000+01:00

Jeg lurer på hvilken annen roomservice som finnes på disseksjonssalen...?

Om bord

2010-03-12T07:58:00.002+01:00

Sitat Anette

2010-03-02T23:14:00.001+01:00

"Det er så kaldt at man kjenner alle hårene i nesa."

Prekestol gis bort

2010-02-18T16:59:00.001+01:00

Årets kortstokk

2010-02-10T20:00:00.000+01:00

Årets mor

2010-02-01T19:35:00.000+01:00

Enda en gang har jeg filmet med mobilen vridd - bildet er altså skjevt. Men, det er fortsatt årets mor (med barn).

Sitat

2010-01-27T19:08:00.000+01:00

Gutt til sin kjæreste:

"Jeg kunne ønske du også kom med kaskoforsikring!"

Grünerhaben

2010-01-23T19:19:00.000+01:00

Året som gikk

2010-01-17T19:49:00.005+01:00

Midt i eksamen, jobbing, jul og det hele havnet bloggingen i bakleksa (noe den ofte gjør, det er den som må ta støyten). Allerede har det blitt midten av januar og jeg har fire "årets" - 2009 til overs. Jeg velger derfor å ta et lite oppsummeringsinnlegg:

Årets dørskilt

Årets snøfigur

Rita-Brita

Årets dorullnisse

(Legg merke til fellskjøplogoen)

Årets votter

(Sauen stikker ut!)

Beret stiller spørsmål

2009-12-11T17:53:00.000+01:00

Hvorfor tror folk at Ski ligger i Telemark?
Og hvorfor insiterer de på det, eller later som det ikke gjør noen forskjell når jeg retter på de?

Demonstrasjoner

2009-12-07T17:51:00.000+01:00

Foreleser om hvorfor vi skal på disseksjonssal:

"Uansett hva jeg sier av gullkorn, så er ikke det tilstrekkelig. Dere må se det og ta på det selv."

Grønnsaksstatue

2009-12-04T16:33:00.000+01:00

Om psykologi og sånn

2009-12-01T17:44:00.000+01:00

"Jeg vil heller ha folk med masse sunn fornuft og lite teori, enn nerder uten sunn fornuft og masse teoretisk kunnskap. De er ikke brukanes til annet enn forskning... snaut nok det..."

- foreleser

Legehumor

2009-11-29T16:35:00.000+01:00

Inspirasjon på campus

2009-11-25T16:37:00.000+01:00

Årets utgått på dato

2009-11-22T16:39:00.000+01:00

Jeg og Renate var en tur på Rema 1000 og handlet. Da oppdaget vi at disse Polly Turmiks med sjokolade var utgått på dato. Vi turde ikke ta med oss fler enn fem til kassen for å spørre om vi kunne få de. Eller, jeg turde strengt tatt ikke spørre om noe som helst, det var Renate som spurte. Men det var jeg som fikk de med meg hjem siden Renate ikke var så gira i utgangspunktet. Dette er første gang jeg har fått noe gratis fordi det er utgått på dato - et blogginnlegg verdig får en si.

En rundkjøring på Langhus

2009-11-18T16:36:00.000+01:00

Mann i hvit frakk

2009-11-15T17:27:00.000+01:00

På alle forelesningene vi har brukes det mikrofon. Vanligvis bruker foreleseren den typen du ser på tv som jeg liker å kalle "mygg". Men her om dagen var det ingen mygg tilgjengelig og forelseren måtte ta i bruk en av disse kommentatormikrofonene, som man har langs kinnet som festes ved å henge den over ørene. Etter å ha fiklet litt med batteriboksen og omsider slått den på, ser foreleseren på forsamlingen og sier:

"Jeg syns jeg fortjerner litt applaus nå."

250 studenter i Domus Medica trenger ikke å bes to ganger og den middelaldrende mannen i hvit frakk løfter triumferende armene over hodet.

De tre bukkene Bruse i Bergen

2009-11-11T16:52:00.000+01:00

Tidenes dummeste jakkehenger/hattehylle

2009-11-07T15:47:00.000+01:00

Avslutning av hvor kul er Olaves

2009-11-03T17:05:00.000+01:00

Svimlende ti personer deltok på meningsmålingen. Jeg lurer på om det dermed er grunn til å tro at Olaves pleier å stå for de resterende ti som har vært ved tidligere meningsmålinger? Hvis det er noen som med vilje ikke har stemt, legg gjerne inn en kommentar.

Vel, vel, tilbake til overskriften. Dere stemte som følger:

10 - 5 stemmer
9 - 1 stemme
8 - 3 stemmer
7 - 1 stemme
6 - 0 stemmer
5 - 0 stemmer
4 - 0 stemmer
3 - 0 stemmer
2 - 0 stemmer
1 - 0 stemmer

Jeg var usikker på om denne meningsmålingen var en god idè. Jeg er derfor godt fornøyd med at Olaves reagerte veldig positivt (han er vel strengt tatt mer kronisk positiv enn Victoria, selvom det er hun som har fått kallenavnet) og jeg håper han har fått en liten selvtillittsbuust med dette fantastiske resultatet! Det er ingen tvil om at han er over middels og vel så det!

Både pappa og jeg var lenge fristet til å legge inn et par 1er stemmer. Men da jeg fikk høre hvor misfonøyd han var med den 7ern han har fått er det vel kanskje like greit... Lenge leve Olaves. Og lenge leve meningsmålinger.

Når det gjelder meningsmålinger fremover har jeg under middels forslag som: syns du jeg burde stå på studiekravet mitt, er det for tidlig med julemarsipan i oktober og hvor lenge er det igjen til jul... Ingen av disse kvalifiserer til å gjennomføre en meningsmåling etter mitt skjønn, så neste meningsmåling får heller komme som en flott overraskelse når kvalifisert tema er oppdrevet.

Præksis

2009-10-30T15:07:00.000+01:00

På Æker sykehus

Sitat professor

2009-10-24T16:01:00.000+02:00

"Det er rart med alle disse tekniske hjelpemidlene som står fremme, Power Point, PC og så videre... Men kritt, dèt har de en tendens til å låse inne."

Tidenes konsert

2009-10-19T15:29:00.000+02:00

Jess, vi var der! På Coldplaykonserten på Koengen 19.august 2009! Så mye koste vi oss, og så oransje var øreproppene våre:

Thai away

2009-10-13T15:23:00.000+02:00

For frodig dame: 5 fine BH'er gis bort!

2009-10-07T12:18:00.000+02:00

And I quote:

"Jeg har kjøpt BH'er i USA uten å prøve dem først, og har derfor 5 stk fine BH'er i freske farger som jeg ikke kan bruke da de er for vide rundt. Det er 1 lysegrønn (knall, ikke pastell) med nydelige blonder og truse til i str 14/16 (46 ca), 1 lysegrønn med farget mønster - helt tynt stoff, kjempefin under gensre som viser bh-stroppene, 1 gjennomsiktig mørk lilla, 1 beige med blonder og 1 rosa i tykkere microfiber.

Alle er i str 44D - noe som vil tilsvare 100DD/105E her hjemme. Jeg bruker til vanlig norsk str 90D og de er altså for store for meg.

Håper de kan finne en ny bruker - det er for synd å hive dem!"

Semesterets forelesere

2009-10-05T15:46:00.000+02:00

Det er en del artige forelesere ute og går. Jeg skal ikke nevne de ved navn, men sitatene publiserer jeg like fullt.

Professor om å skru opp lyden på mikrofonen:

"Jeg tør ikke ha mikrofonen på for høyt - det er ofte man glemmer å skru den av i pausen."

Valg

2009-09-29T15:25:00.000+02:00

Gjenoppresning av meningsmåling

2009-09-19T13:14:00.011+02:00

Det er gått 6 månender - et halvt år - siden forrige meningsmåling. Denne uslåelige bloggposten er blitt etterspurt og er derfor blitt gjenopptatt. Om oppstandelsen blir varig gjenstår å se. Under denne periodens meningsmåling spør jeg: Hvor kul er Olaves på en skala fra 1 til 10? (Ten being the highest, because it's the highest.)

Jeg innser at jeg har veldig, veldig mange lesere (over 12 000 i skrivende stund) og at ikke alle kjenner Olaves. Jeg legger derfor inn noen fakta, påstander og lignende om Olaves slik at dere som ikke kjenner han kan få et inntrykk av hvordan han er. Så kan dere gjøre dere opp en mening. Dersom noen skulle ønske å snakke med han personlig (over telefon eller lignende) er det bare å ta kontakt. Jeg kan vanskelig se for meg at han vil ha noen problemer med dette. Dersom noen av dere som kjenner Olaves vil bidra, i positiv eller negativ retning, dersom noe mangler, er det bare å legge inn kommentarer. Dersom det blir mange nok, vil det muligens komme et oppfølging/oppdateringsinnlegg (med forbehold).

Her starter min liste over fakta/påstander om/ting som betegner Olaves. Jeg vil forøvrig prøve å være så nøytral som mulig.

Slik ser han ut (han som ikke smiler):

På facebook kaller han seg Simen Olaves Etterdønninger Fiskum
Han tuller med å legge ut personnummeret sitt på internett
Han blogger: gjovikgata7b.blogspot.com
Han er musikalsk
Han eier en grillsjefdrakt

Han er glad i ting, store, små, funksjonelle, ikke-funsksjonelle, ja, i grunn det meste som er litt uvanlig

Han er fra Enebakk
Han snakker tegnspråk
Han kan fort tenkes å danse litt riverdance (så det senest for tre dager siden)

Jeg har allerede lagt inn min stemme. Har du?

Tiden flyr...

2009-09-19T12:52:00.004+02:00

Det begynner å bli tre uker siden jeg blogget sist. Det er ikke til å stikke under stol at bloggeplanen min har gått i vasken. Jeg er rimelig langt unna å blogge hver tredje dag. Skolehverdagen har grepet taket om tilværelsen. Tittelen på dette innlegget kunne likegodt vært "Når man blir treogtjueogethalvt, først da tar livet til". Det har vært en drastisk forandring i prioritering av tid. Gode tips har blitt forbigått i det stille. Jeg er redd for at en epoke (en sabla fin en) er forbi.

Når blir min neste storhetstid, kan man spørre seg. Jeg er redd jeg ikke vet svaret. Hvem vet hva som kan følge av denne utdannelsen. Før vi vet ordet av det har jeg kanskje fått jobb - førti timer i uka. Hva blir det til med bloggingen da? Og hvis jeg skulle finne på å skaffe meg hund, eller et annet husdyr (eventuelt barn), hva skjer med bloggingen da? Eller hvis jeg skulle starte med fritidsaktiviteter eller andre frivillige tiltak, HVA VIL SKJE MED BLOGGINGEN DA?? Ja, jeg er stygt redd for at en epoke nu er forbi. Kanskje på mine gamle år vil bloggingen blusse opp igjen. I mellomtiden får vi klare oss på de restene jeg måtte klare å rote frem i de få ledige stunder.

Olli har bedt om en meningsmåling. Og man kan da ikke si nei til Olaves (eller kan man det?). Jeg har en meningsmåling på idèplan, men av hensyn til Olave (jamnfør Jesu) tidsbruk utsetter jeg den et par dager til. Han skriver nemlig eksamen. Meningsmålingen er selvfølgelig åpen for alle som måtte ønske å delta. Og alle som ikke måtte ønske å delta. Vi hørs.

Dagens gescheft:

2009-08-30T13:13:00.003+02:00

Spyttekonkurranse med mamma

Jeg og mamma sto på plattingen i sola og spiste plommer fra plommetreet i hagen. Det er en ganske naturlig del av prosessen å spytte ut plommesteinene underveis. Jeg fikk det for meg at vi skulle finne noe å spytte de i så vi kunne ha en konkurranse. Mamma var i utgangspunktet litt negativ. Det sto to plastboller ved siden av plommene som vi kunne bruke som mål og da jeg fristet med en omgang med Det Store Norske Kunnskapsspillet hvis hun vant, var hun ikke vanskelig å be.

Mamma traff på første forsøket. 10 poeng. Jeg tror jeg gir meg der, smilte hun fornøyd. Jeg spyttet både en og to steiner, men jeg bare bommet. 10-20, kanskje til og med 30 steiner gikk med, men jeg traff til slutt! Og da traff jeg 20er-bollen. Mamma, som egentlig var mett, så seg nødt til å fortsette både plommespisingen og spyttingen. Kort tid etter traff jeg 20er-bollenen gang til. Jeg traff også 10er-bollen, men steinen spratt ut igjen. Mamma var rask til å erklære at det ikke gjaldt hvis den spratt ut.

Tilslutt var vi så mette at vi måtte ta en pause. Om konkurransen vil gjenopptas i ettermiddag er uvisst... Mamma har i hvert fall fått quizen i Vårt Land som trøstepremie.

Kaninbur med hjul

2009-08-23T07:46:00.000+02:00

Kaninbur med hjul, slik at den enkelt kan flyttes rundt (trillbår prinsipp)

Legg merke til det er montert hjul på den ene siden, dette gjør at buret lett kan trilles hvis man vil flytte på det.

Frognerparken

2009-08-20T07:31:00.000+02:00

På dagens plakat sto Anne Karine og en solfylt Oslodag. Men Lene og jeg klarte ikke å komme oss ut døra i dugelig tid. For å kompensere disket vi opp med piknik i Frognerparken. Det ble brød, smøreost og diverse frukt, deriblandt jordbær. Og mye prat. Jeg var desverre for treig til å ta opp kamera, så det er ymse bilder. Men vi var der, vi spiste, vi pratet og vi koste oss. Etter å ha pumpet opp volleyballen, ble det også litt mosjon.

Piknik.

Lene, Anne Karine og tilfeldig forbipasserende spiller volleyball.

Turist i Oslo

2009-08-16T07:18:00.000+02:00

En liten stund tilbake var Lene på besøk i storbyen. Det ble tacokveld på Bjølsen studentby og sightseeing dagen derpå.

Så stas var det å være på operataket uten solbriller... Hadde det ikke vært for at vi spiste is, hadde det vært tilnærmet bortkasta. Nesten.

Underholdning på Karl Johan: mann med hatt. Lene hadde også et møte med en av disse sølvkledde statuene som flytter på seg hvis man gir de penger. Hun måtte ta han i hånda. Skumle greier...

Vi var innom Standard og prøvde noen hatter selv.

Det var mye annet kos og, som ikke ble tatt bilde av. Men dette er jo strengt tatt Blogg i bilder, så da får det bare være.

På konsert

2009-08-13T07:12:00.002+02:00

Sondre Lerche skal som ekstranummer spille en sang fra hans nye album som kommer i løpet av høsten. På andre strofe stopper han, pauser og sier:

"Den akkorden kommer senere i sangen så jeg var ikke helt på jordet..."

- Sondre Lerche

Bygdøy

2009-08-10T06:34:00.000+02:00

En onsdag i juni satt jeg meg på sykkelen og syklet til Oslo. Der møtte jeg Cliff. Vi tok oss en liten svingom på Bygdøy, før jeg syklet hjem igjen. En veldig, veldig fin tur. De som tror at det må være skyfri himmel for at man skal kunne være ute en hel dag, tar grundig feil.

Paradisbukta. Vi var også innom Huk. Vi lurte på om vi skulle se på alle badeplassene i området, men vi bestemte oss for å holde oss unna de tekstilfrie...

Sær stein.

Minnesmerke for de som omkom i tsunamien i Thailand. Ironisk nok ligger den i vannkanten.

Huk Aveny.

Mi amigo

2009-08-06T06:04:00.000+02:00

På vei hjem etter en veldig koselig kveld i Langgata, sto jeg og ventet på trikken på Sofienberg holdeplass. Jeg sto der ganske alene. Etter hvert kom det en flokk med jenter rundt tjue år. De var fra, hva jeg antar å være, sør/latinamerika. De snakket i hvert fall spansk (eller portugisisk). Det første som slo meg med de var i de hadde på seg veldig lite klær. Hadde det ikke vært for at de i så stor grad oppførte seg som en venninnegjeng, kunne jeg fort begynt å lure...

Det var tydelig at de koste seg der de pratet og lo. Mye. Etter en liten stund sier hun ene, på spansk (eller portugisisk), til en av de andre at hun skal ta bilde av henne. Hun tar noen skritt fram fra gjengen og poserer, mens de fortsetter å prate og le. Mye. Jeg skjønner med en gang at jeg kommer med i bakgrunnen.

På det femte-sjette bildet begynner jeg diskret å flytte meg ut av bildet. Jeg syns det er helt greit å ikke være "hun i bakgrunnen" på en hel bildeserie. De fem jentene som ikke blir tatt bilde av, ser hva jeg gjør og kommenterer det. De syns selvfølgelig det er veldig morsomt og ler. Hun som ble tatt bildet av kommer da bort til meg, legger armen rundt meg, ser på meg og sier: "Mi amigo". Og så ble jeg pent nødt til å posere for kamera sammen med henne.

Og så kom trikken. Jeg kjenner jeg kunne ønske jeg hadde det bildet!

Sitat kunde

2009-08-03T05:57:00.005+02:00

Jeg hadde en kunde som skulle kjøpe en allværsjakke til sin kone. Han likte å prate uten egentlig å si noe. Da han skulle forklare forskjellen på været på østlandet og vestlandet satt han på seg et kjempe "gi meg respons"-tryne og sa:

"Assa, for å si det rett ut! *pause*...ikke sant?"

- Sitat kunde

Årets plommeavling

2009-07-19T15:03:00.000+02:00

Ytterst på en grein.

I midten av juni tok jeg dette bilde av det største plommetreet (av tre) vi har hjemme på Langhus. Det ser ut til at tidenes plommeår. Så dersom noen kunne tenke seg en plomme eller to i starten av august eller midten av september, er det bare å si i fra!

Sitat Beret

2009-07-13T15:07:00.000+02:00

Under et av våre volleyballtreff i sommer, finner jeg noe malplassert ved kanten av banen. Jeg tar opp gradskiven og sier:

"Dersom det er noen som trenger en ny passer har jeg tilfeldivis en her..."

- Bears

Halvtårsfeiring

2009-07-11T13:52:00.002+02:00

I anledning at Olaves fylte 22 og et halvt år ble det satt i gang feiring i et grøntområde på Sagene. Det var en fin sommerkveld og gresset var grønt. Victoria hadde bakt kake og Cliff hadde med frisbee. Det ble grillet både pølser og burgere og alt ble borte.

Halvtårsbarnet

Resten av festen.

Maten ble inntatt til lyden av Cliffs underbare iPhone. Etterpå var det kasting av frisbee. Cliff klarte ikke å treffe søppelkassa, men han klarte nesten å treffe ei jente som satt et stykke unna. Jeg vil likevel si at oss jentene var de dårligste til å kaste (vi valgte ikke å prøve på krumspring for å state the obvious). Mer utfyllende fakta følger når flere bilder mottas av andre festdeltagere...

Da Olaves kom hjem hoppet han inn i den nye grillsjefbuksa si :D

Årets grillsjef

2009-07-09T13:10:00.005+02:00

OLAVES!

Som regel når vi er ute på piknik, er Olaves det naturlige valget til å være grillsjef. I anledning hans 22 og et halvt-årsdag, bestemte derfor jeg og Victoria oss for å lage en grilldress til han. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt meg noe mer diskret, men stoff er i grunn billigst på Grønland... Over ser dere det eminente resultatet. Legg merke til hatten. Og ikke minst ansiktsuttrykket.

Jeg tok bare ett bilde som ikke ble blury. Men for at dere skal få med dere heltheten legger jeg inn et bilde som får med tyllen nederst på buksa.

I to dager låste jeg og Victoria oss inne på rommet hennes i all hemmelighet og sydde på vidunderet, en perfekt anledning for Victoria å prøve ut symaskina hun fikk av Cliff i bursdagsgave. Vi lo en god del og håpet på at Olaves ikke sto utenfor døra og lyttet. Olaves på sin side ante fred og ingen fare. Han var riktignok litt nysgjerrig og lurte på hva slags lyd det var han hørte. Siden han ikke hadde noen anelse om hva som egentlig foregikk, ble dekkhistorien at vi hadde spilt fiskespillet. Han gikk fem på! Selv ikke da vi spilte det i stua for at han skulle få være med en runde, ante han noe.

Håpet var at han skulle ha på grilldressen da vi dro til nærmeste park for å grille for å feire halvtårsdagen hans. Men desverre ble dressen hjemme. Heldigvis ble det fortsatt piknik. Det er ennå flere muligheter for han å ha den på, så håpet lever fortsatt. Årets piknik, Olaves, Årets pikink.

Sitat Maja

2009-07-05T09:57:00.002+02:00

Under en samtale om forskjellige kornsorter og ha som er sunnere og mindre sunt, sier Maja:

"Hva med rug? Og bugg?"

- Maja

Forrige ukes kompliment

2009-07-01T13:07:00.000+02:00

"Du server som en mann, jo!"

Oppblåsbar hammer

2009-06-28T11:01:00.001+02:00

Piknik i Bergsdalen

2009-06-25T10:11:00.001+02:00

Kristihimmelfartshelga var jeg en tur på Dale. Det var helt nydelig vær. Maria og Hilde meldte seg frivillige som barnevakter for Ida, og mens Bent malte huset, stakk Anne-Katrine, Bob og jeg til fjells.

Det bar til Bergsdalen. Vi gikk på en gammel kjerrevei, men det var jammen ikke godt se. Det var i det minste et skilt ved hovedveien så vi visste hvor vi skulle starte.

På vei opp.

Bob var ivrig på tur som alltid. Det finnes ikke den ting han ikke kan snuse på og den pinne han ikke kan løpe etter!

Matfatet. Mens vi satt der og spiste klarte jeg tilfeldigvis å lire av meg følgende:
"Dette må bli en tradisjon:
opp her
i fint vær
med jordbær"

Det var så sterk sol da jeg tok bilde av Anne-Katrine at jeg var ikke helt klar over hvordan bildet egentlig ble. Jeg var fornøyd med at jeg hadde fått henne med og lot det være med det. I ettertid kan man se at hun muligens har noe i munnen... Men se på den utsikten!

Mens jeg tok ett bildet av Anne-Katrine, tok hun fem av meg. Dette gikk av med publiseringsseieren.

Pikniken kunne ikke gå sin gang uten et spill. Desverre tok vi ikke med oss noe spill. Derfor ble det provosorisk løsning med tripp-trapp-tresko eller hva det heter. AK gikk på en blemme og jeg vant. Det var trist.

Etter matinntak og fordøyelse bar det opp på en liten topp i nærheten. Der badet vi Bob i en liten pytt og så på utsikten. Deretter bar det nedover igjen mot bilen. Men før vi kom så langt var det enda et stopp for å bade Bob, denne gangen i elva. Der ble han betydelig renere. Turen var en så stor hit at Anne-Katrine måtte ta med seg det resterende besøket opp på samme stedet ikke så lenge etter at jeg forlot de. En tradisjonsspire vil jeg si.

Sitat onkel

2009-06-22T09:47:00.000+02:00

En av mine onkler har litt problemer med tastelåsen på mobilen og etter et slag golf oppdager han at det ufrivillig skjer ting i lomma hans. Han tar opp telefonen og sier til pappa som har svart i den andre enden:

"Er det du som ringer meg, eller er det jeg som ringer deg?"

- onkel Jarle

Tre i gjerde

2009-06-18T09:35:00.001+02:00

Eller gjerde i tre, om du vil.

Sitat Olaves

2009-05-28T10:49:00.002+02:00

Olaves sang om Barbie som skulle være med ut på lekepla-pla-plassen i storefri og om hvordan de hadde mat-mat-matte etterpå. Jeg hadde en litt spørrende reaksjon og fikk da dette i retur:

"Har du aldri hørt på Barbie-hits??"
- Olli

SpongeBob golfball

2009-05-25T08:56:00.000+02:00

Berit klar for ridetur

2009-05-22T09:02:00.000+02:00

Sitat Victoria

2009-05-19T09:48:00.000+02:00

Victoria, etter å ha forsikret meg om at det er denne veien vi skal, mens vi venter på buss i riktig retning:

"Serr?? Har du tenkt til å blogge om det her nå??"

- Victoria

Ida og tante

2009-05-16T09:56:00.000+02:00

Sitat Olaves

2009-05-13T09:40:00.000+02:00

"Victoria, du vet at jeg ikke kjenner min begrensning!"

- Olaves

Hafjell 09

2009-05-10T09:09:00.000+02:00

I påsken var vi en gjeng på tur til Hafjell. Vi var en av fire dager i bakken. Desverre klarte jeg bare å dra ut kameraet da vi var i bakken. Da var 5 av 8 til stedet. Jeg syns det er litt kjipt å blogge uten å ta med alle... Men jeg syns turen var altfor bra til å ikke blogge om den i det hele tatt! Derfor blogger jeg om dagen i bakken, gyldne middelvei som det heter. Beklager til Signe, Hansi og Olaves! Bare fordi dere ikke er med på bilde, betyr det ikke at dere er glemt! Dere kan trøste dere med at jeg har fått alle de andre fra deres beste sider. Takk for en flott tur alle sammen!

Utsikt fra toppen

Snowblades-Knuppe

Wacky-Vicky

Gliff og Johanne i gondolen.

Mannen - "OL i '94 på Lillehammer"-mannen - var å se rett utenfor vinduet mitt! Det var det nærmeste jeg noen gang har vært mannen..! Hvis man ser bort i fra alle gangene jeg har kjørt på hovedveien som går mellom hytta og mannen... Det er i hvert fall det nærmeste jeg har bodd "OL i '94 på Lillehammer"-mannen. Sick.

Sitat

2009-05-07T08:54:00.000+02:00

"Den dokka skriker etter en BH"

-kollega om utstillingsdukke

Kakelys med fargeflammer

2009-05-04T09:06:00.000+02:00

Jeg sier det igjen: Lys med fargeflammer

Hvor ble april av?

2009-05-01T11:34:00.001+02:00

I cirka et år har jeg klart å holde koken. Men den siste måneden har det dalt kraftig, halvparten så mange innlegg som i foregående måneder. Skrivesperre si. Livet tar til og innimellom er det mye å tenke på. Andre ting enn blogging. Som et resultat av dette har jeg bestemt meg for å trappe ned. Skjønt, det er ikke sikkert det er så mange som merker noe til det. Minst en har vært så vennlig å bekrefte at han har i grunn ikke lagt så mye merke til at jeg ikke har blogget så mye som før. Et godt tegn på at mine innlegg er bunnsolide og at det derfor ikke trengs så mange av de for at man skal føle seg underholdt! Jeg satser på å blogge to ganger i uken, i stedet for tre.

Nytt av tiden er Hangman, nederst på bloggen. Den har underholdt meg mer enn en gang og jeg er således godt fornøyd (skjønt, det duger ikke i lengden). Jeg har også fått noen positive tilbakemeldinger ved et par anledninger. Så for de av dere som ikke har fått det med dere, inviteres dere nå med inn i Hangmanverden.

Meningsmålingenposten har fått en kraftig knekk for min del. Tidligere så jeg dette som en måte å se hvor mange jeg klarte å engasjere på bloggen min. Nå er det imidlertidig avslørt at Olaves og pappa, for å nevne navn, ofte kan se sitt snitt til å stemme mer enn en gang, henholdsvis seks og ni ganger. På grunn av mangel på motivasjon ventes det få innlegg under meningsmålingetiketten i nærmeste fremtid. Jeg vurderer heller å få meg en "se hvor mange som har vært innom bloggen"-teller. Når disse tingene er sagt, må jeg også si at jeg er veldig glad for det voldsomme engasjementet som vises fra disse få (som har litt problemer med å holde seg innenfor normale rammer)!

Utsiktene fremover i tid viser mye Blogg i bilder og Sitater. I tillegg har jeg også et innlegg som har blitt etterlyst flere ganger, som jeg forhåpntligvis får skrevet om ikke så altfor lenge. Victoria poengterete også her om dagen at hun ennå ikke har fått noe sitert på bloggen min. En prestasjon og en skandale, vil noen si! Dette kan selvfølgelig ordnes! Jeg har begynt så smått, og mer kan ventes. Ellers vil jeg takke Anne-Katrine for stadige tips om ting fra finn.no! Flotte bidrag! Desverre har jeg ikke fått publisert så mange av de den siste tiden. Forhåptneligvis tar det seg opp i fremtiden.

Jeg vil gjerne dedikere dette innlegget til Gjøvikata 7B og alle andre som skjønner når jeg tuller og når jeg er seriøs.

Dagens syn

2009-04-26T08:40:00.001+02:00

Dagens syn (onsdag): Thomas Numme!

Sitat Victoria

2009-04-24T13:31:00.002+02:00

Victoria leser fra mobilen sin:

"Anjånn? Er det dèt det står? Nei, vent. Anyone. Det er en E jeg ikke ser."

- Victoria

Dagens syn

2009-04-22T13:29:00.000+02:00

Dagens syn (torsdag): Linn Kristin Riegelhuth