Musquito, type grå og sort

Da de ansatte ved praksisstedet fikk vite at det hadde kommet tre norske studenter og at vi bodde like nede i sentrum, ble himmel og jord satt i bevegelse for at vi skulle få låne hver vår sykkel. De har nemlig tilgang på ca like mange sykler som biler. Syklene blir ikke like mye brukt som bilene, men hvis det er en ting som er sikkert så er det at dansker sykler mye mer enn nordmenn. I hvert fall som pendlerfremkomstmiddel. Det synes, mest av alt på antall sykkelveier:

Sykkelveiene er markert med rødt

I dagevis gikk det folk inn og ut av kontorer og fellesmail ble sendt ut i håp om å oppdrive nøkler til syklene de har stående. Etter at pedelen (det er dansk for vaktmester) hadde gått over syklene og sett til at alle låser, luft og lys var på plass, fikk vi omsider hver vår nøkkel. Etter to og en halv uke i praksis er jeg nå den stolte låner av en grå og sort Mosquito.

”Min” gråe og sorte Mosqito har 7 gir. I hvert fall i teorien. Jeg kan gire mellom tre av dem, men det er kun ett som virker. Likevel girer jeg til første gir hver gang vi kommer til den bratte Sohngårdsholmsbakken i håp om at det skal ha noe å si. Om ikke annet så går jeg for placebo-effekten. For de av dere som tror at det ikke finnes bakker i Danmark, kan jeg fortelle at det ikke finnes fjell i Danmark. Derimot finnes det ca to bakker i Ålborg, hvorav den ene ligger mellom hybelen og praksisstedet.

Vi er tre som sykler sammen, men tempoet er ikke alltid synkronisert. Med mitt ene, forholdsvis lette gir, blir jeg ofte hengende etter på flatene. For hver gang de andre trår en runde, må jeg trå tre for å få samme effekt. Dette fører utelukkende til at jeg tråkker som en gal for å holde følge. En del fnising og kommentarer om jeg ikke har vurdert å gire følger med. Jeg kan fortelle at jeg forsøker å gire hver dag, men det har ingen effekt.

Hver morgen i over en uke har vi satt oss på sykkel og syklet de vel 5 km til praksis. Uansett vær. Og vær har vi hatt. De første par dagene var det ca -10 grader. Så begynte det å blåse i tillegg. Dagen det var -16, tørket vi rimet av setene og satte oss på sykkelen! Jeg må si det er en utrolig flott måte og starte dagen på. Kombinasjonen av vær og sykkel fører også til en del historier fra de andre ansatte ved praksisstedet. Noen sykler hver dag uansett vær. Om det så er en meter med snø, har de full tiltro til at sykkelstiene blir ryddet like bra som ved fem cm. Om det så tar de 1,5 timer å sykle, hver vei, fordi sykkelstiene ikke er ryddet likevel, skal de ikke sette seg på noen buss! Og er det en ting jeg har lært av syklende dansker i alle farger og fasonger: man går ikke av sykkel i Sohngårdsholmsbakken, den sykler man hele veien.

Postsystem

Kjære leser

De første dagene prøvde vi å finne ut av om vi hadde noen mulighet til å få post. Det er nemlig ingenting som vitner om postsystem i 6.etasje. Men på utsiden av blokka er det en stor grå postkasse med påskriften "Elevboliger" på. Men ingen av nøklene våre passer til denne postkassa.

Etter enda litt mer research kom vi over dette vidunderet i gangen:

Et postsystem som tatt ut av Skomakergata! Jeg var uendelig glad da jeg så det og gledet meg inderlig til den dagen jeg skulle låse skapet opp og se et brev liggende i hylle 502!

Nå har jeg ikke fått noen post. Men jeg har heller ikke vært så ivrig på å gi ut adressa mi, så det er ikke så rart. Men Anette har fått tilsendt brev. Hun har bare ikke fått det. I jakten på brevet har vi nå funnet ut at de har sluttet å bruke postsystemet på bildet over. I stedet legger de bare posten på bordet i 6.etasje. Vi har ennå ikke sett noe til brevet til Anette.

Hilsen en som drømmer om brev i posthylla si

Snøfall

En morgen jeg sto opp var det følgende å se ut vinduet:

Snøfokk. Med forrige praksisopphold friskt i minnet, har jeg pakket for vær uten så mye snø og temperaturer ikke særlig under 0. Jeg hadde tatt med meg litt mange par ullsokker, så jeg tok med meg noen av dem hjem igjen til Norge da jeg var i bryllup helg nummer 2 (Gratulerer to the happy couple by the way!). Nå konstaterer jeg at snøen stadig faller, i likhet med temperaturen. Vi er nede på -10 og bitende vind. For det blåser nesten konstant. Det jeg kaller vindfullt på Østlandet, kaller veilederen min for vindstille.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Dessverre har jeg litt dårlig klær etter forholdene for øyeblikket. Den gode nyheten er at det skal bli varmere. Snart. Og da har jeg fantastiske klær!

Glimt av Ålborg

Det har vært noen late, men fine dager i Ålborg. Særlig den første helgen var vi veldig heldig med været. Og byen har absolutt sin sjarm. Studdy-buddyene som tok oss i mot da vi kom, viste oss noen av perlene fra byen. Her kommer et bittelite knippe:

Sød gade.

Kaia.

Spisested vi ennå ikke har besøk, men går forbi hver morgen.

Spisested vi har spist på: Stygges kafè. Hvorfor det heter Stygges? Det er bare et navn.

Hybelen

Vi bor ganske så midt i Ålborg sentrum. Rommet er akkurat passe stort med en seng, pult, stol og bord + et lite rom ut til gangen med skap og vask. Det er ganske praktisk å ha vask på rommet når man bor som dette. Senga er av det slaget som rees opp på en-to-tre, noe som er veldig praktisk. Da kan gå man fra soverom til oppholdsrom når det måtte passe. Det renner ikke akkurat inn med besøk, men Anette og Kjersti kommer jo titt innom da!

På den plassen som ikke er møblert er det akkurat plass til å gjøre yoga, noe som passer meg ypperlig! Det er var helt klart verdt å ta med seg yogamatta!

Fellesområdene består av toaletter, tre stykk avlukker i ett rom; et kjøkken med en liten spiseavdeling; to dusjer i hvert sitt avlukke; og et fellesrom. Fellesrommet ligger i enden av gangen og er ikke så annerledes enn hyblene generelt. Pulten er riktignok byttet ut med en tv og en wireless access point device, som muliggjør denne bloggingen.

Poesi på do.

Ellers har vi funnet ut at kokeplatene på komfyren ikke fungerer. Men kokeplater finnes det i etasjen under. Der er det riktignok ingen stekeovn. I etasjen under kokeplatene finnes det en vaskemaskin. Så vi har alt vi trenger bare vi er litt mobile. Og det er vi jo selvfølgelig! Dessuten er vår etasje den eneste med spisekrok, så jeg er overbevist om at 6.etasje er the place to be!

Utsikten fra soveromsvinduet.

Praksisstedet

De neste 10 ukene skal jeg tråle Aalborg rundt i håp om å hjelpe tapre danske borgere. Jeg har aldri vært i Aalborg før, så en av tingene jeg er veldig spent på er om jeg klarer å finne frem til alle stedene jeg skal, og om jeg er fremme når jeg skal. Den første uka har jeg vært med de ansatte ved praksisstedet på deres besøk til borgere. I løpet av tre dager har jeg vært med vel 4 ergoterapeuter på x antall hjemmebesøk. Det er veldig interessant å se forskjeller i norsk og dansk kultur og se forskjeller i personligheter mellom ergoterapeutene. En ting jeg synes de har til felles er at de er veldig jordnære, tilstede og rause der de er. Det er noe vi også merker, vi er blitt tatt meget godt i mot!

Alle tre er på samme praksisplass og slik så altså kontoret vårt ut den dagen vi kom. Pulten inne er blitt litt mer rotete, men ellers ser det ganske så likt ut. En av de store utfordringene utenom det faglige blir ikke å drikke massive mengder kakao. Det er nemlig slik at man betaler 20 kr per måned for ubegrenset kaffe eller te. Eller kakao. Hittil er det blitt kakao 2 av 13 ganger. I tillegg lærte jeg i dag at torsdag er kakedag. En av de ansatte hadde bursdag forrige uke og hadde med seg enorme mengder av den tradisjonelle bursdagskaka Brunsviger.

Slik ser jeg altså ut med kakao i koppen og kake på fatet. Kremen på toppen var visst ikke så tradisjonell, men godt var det. En annen ting som er godt, er at jeg har gått hjem fra praksis til hybelen hver dag, ca. 5 km. Det kommer godt med hvis dette blir hverdagen!

Skrevet 19.januar.

Ut på tur, aldri sur!

Da var jeg på tur igjen! Denne gangen er alt klappet og klart for 3 måneders utveksling til Ålborg, Danmark. Lørdag kl 10:20 bar det av sted fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Jeg må ærlig innrømme at spenningsnivået i forkant ikke er like høyt som forrige gang. Det er flere grunner til det, bl.a.: jeg ha(aa)r vært på utveksling fø(øø)r, det er mindre tid til å utforske by og kultur og bli kjent med likesinnede i en ren praksisperiode, og vi er mer preget av stundens alvor. Når denne praksisen er over, er vi kun en bacheloroppgave fra ferdig utdannet og overskriften for perioden er ”selvstendighet”. ”Selvstendighet” blir altfor fort assosiert med ”ferdig utlært”, noe man selvfølgelig aldri blir. Så det er bare å sæla på og ta i mot alle utfordringer som kommer med åpne armer!

Grunner til at det er spennende å være i Ålborg er at

• alle snakker dansk
• vi skal ha praksis på et kontor med 10 ergoterapeuter som besøker og bevilger hjelpemidler, forbruksgoder, boligendring og trening til personer over 18 år – kommunehelsetjeneste med andre ord
• jeg er på tur med Kjersti og Anette
• vi skal se mye bra håndball mens vi er her

Jeg har ikke like mye informasjon om oppholdet nå som jeg hadde sist jeg var på utveksling. Men det er heller ingen som har dratt på utveksling hit på en veldig lang stund fra vår utdanning (om noen i det hele tatt har gjort det), så vi har ikke hatt muligheten til å stille spørsmål og forberede oss på samme måte. Heldigvis har vi kontakt med to danske studenter ved University College Nordjylland som skal møte oss på flyplassen og se til at vi kommer oss de stedene vi skal på best mulig måte.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å opplyse oss alle litt om byen Ålborg hentet fra vår alles kjære Wikipedia:

• den ligger ved Limfjorden i Nordjylland
• den er Danmarks fjerde største by med 122 461 innbyggere (2009)
• den er grunnlagt i vikingtiden, sannsynligvis bebodd fra 600-tallet og er en av Danmarks eldste byer
• næringslivet har vært preget av tobakksfabrikk (fra 1787), skipsfartindustri (fra 1912) og har i dag et av Danmarks sterkeste høyteknologiske senter kalt NOVI (Nordjyllands videncenter)
• og den er kjent for snaps, krydret brennevin, produsert av De Danske Spritfabrikker i Ålborg (mye av krydderet er hentet fra planter rundt Limfjorden)