lørdag 7. april 2012

Håndball

En av tingene jeg gledet med til ved å komme til Aalborg, var at vi skulle se masse håndball. Det har blitt med to kamper. To gode kamper vel og merke. Første kampen så vi etter å ha vært hos en av tutorene og spist ekte dansk bøf til middag. Det var super godt!

Slitne jenter på kamp.

Kampen gikk mellom Aalborg og København. Københavnlaget er stappfullt med danske landslagsspillere. Aalborg var på daværende tidspunkt det eneste laget i serien som hadde slått København. Det var en jevn kamp, og Aalborg dro til slutt seieren i land med to mål.

Aalborgs håndballag er også spekket med landslagsprofiler, hovedsakelig norske. Vi jentene har litt forskjellig tilnærming til dette med kjendiser. Kjersti liker alle som er kjente, men er ikke kjempeengasjert i håndball. Til gjengjeld er hun veldig glad i å hause opp stemninga. Anette går for en starstruck-stil med "Vi var to meter unna!" og "Vi hadde øyekontakt!"-innfallsvinkel. Personlig går jeg for en litt mer stalker-stil med bl.a. å lese Håvards blogg (jada, vi er på fornavn... BFF). Selv om han tidvis blogger om ting som "skal klippe meg" og "har klippa meg" med bilde forfra og fra siden, syns jeg likevel det er passe underholdende med et lite innblikk i norske håndballshelter proffhverdag i utlandet.

Kamp nummer to var siste seriekamp på hjemmebane, mot Mors Thy. Denne kampen hadde vi plasser nesten helt nede ved banen og spillerne var to meter unna med jevne mellomrom, til Anettes store glede. Det var også en veldig god kamp som Aalborg vant overlegent. Hvis vi hadde vært litt rikere hadde vi sannsynligvis gått på kamp hver uke.

PS: En dag jeg var ute å mosjonerte, møtte jeg hele håndballaget på løpetur. Håvard har ikke valgt å blogge om den hendelsen, slik som meg.

onsdag 4. april 2012

Huset

Ganske tidlig i forløpet her nede tok et par av tutorene oss med på Huset. Huset er et kulturhus som skal danne rammer for kulturelle opplevelser, kreativ selvutfoldelse, møte- og forsamlingsvirksomhet, samt sosialt samvær. Hilsen Huset selv. Det startet med at vi spiste på kaféen der og siden har vi vært innom i gjennomsnitt en gang i uka.

Deilig vegetarbuffet. Utrolig god greskarsuppe!

Vår første kreative utfoldelse startet med deltagelse på krokiitegning. Det innebærer at man tar med seg penn, papir og 40,- og møter opp. Også sitter man og tegner en naken person i cirka to timer. Det er en ting jeg ikke tror jeg hadde kommet på å gjøre i Oslo. Det hele er litt grenseoverskridende, men også veldig fint. Måten de to timene er lagt opp på, gjør at man føler man har en veldig fremgang. Første tegning kan godt se slik ut:

Mens siste tegning fort kan se slik ut:

Fra første kveld med krokiitegning.

Tegning er aldri en ting jeg har følt jeg har kunnet. Derfor er jeg veldig fornøyd hver gang jeg går derfra og har tegnet noe som ligner på et menneske. Og det er det hver gang!

Den neste tingen vi prøvde oss på var glassverkstedet. Vi deltok på et introkurs til den nette sum av 50,-. Der lærte vi alt vi trenger for å i det minste kunne produsere noe på glassverkstedet. Her er et lite knippe av det jeg har produsert:

Mot slutten av oppholdet var det ennå noen påbegynte prosjekter og med påsken i anmarsj, begynte det å haste med å få ting brent. Mine ting ble derfor merket med følgende lapp:

Nordmand. De skal ha for service.

Helt på tampen har vi også fått med oss et dreiekurs. Der lærte vi at dreiing er det vanskeligste innen keramikk. Og det var det gitt. Men veldig gøy! Jeg og Kjersti fikk dreiet to krukker hver. Under selvet kurset, ble vi kalt lilla og grønn av kursholderen. Det var bare vi to som der, men kursholderen trodde ikke hun kom til å huske hva vi heter, så hun gikk for farger på klesplagg. Det funka fett. Jeg fikk skryt for at jeg lagde en skikkelig fin førstegangskrukke. Jeg ble dritfornøyd! Krukke nummer to havner i skyggen av krukken nummer en. Det gjenstår ennå å se om det kan bli brent én gang før vi reiser hjem!

Den ser mye større ut enn det den er. Den er forholdsvis liten. Jeg er i bakgrunnen. Og jeg er fornøyd :)

mandag 2. april 2012

Dansk design

Dansk design har et veldig godt rykte og jeg har sett mye fint her nede. Men det var først da jeg oppdaget at den ene terapeuten som sitter på andre siden av gangen, også er smykkedesigner, at jeg åpnet lommeboka. Hun lager utrolig mye fint og jeg kunne lett svidd av mye penger på smykkene hennes. Siden jeg har ambisjoner om ikke å bruke alle sparepengene mine mens jeg er her nede, ble det med to par øredobber. Men jeg er utrolig fornøyd og har brukt de masse! Jeg fikk også med en søt, liten eske å ha dem i.

For de som er interessert i å se mer av Anette Buchards smykker, er det bare å klikke seg inn på nettsiden hennes her. Anbefales!

lørdag 31. mars 2012

Beret stiller spørsmål: norsk eller engelsk

Hvis du snakker på norsk til en du vet har snakket dansk hele livet, og vedkomne vet at du er en av de internasjonale studentene, og svarer deg på engelsk, og du svarer på norsk igjen, og hun insisterer på å svare på engelsk, svarer du på norsk eller engelsk da?

torsdag 16. februar 2012

Musquito, type grå og sort

Da de ansatte ved praksisstedet fikk vite at det hadde kommet tre norske studenter og at vi bodde like nede i sentrum, ble himmel og jord satt i bevegelse for at vi skulle få låne hver vår sykkel. De har nemlig tilgang på ca like mange sykler som biler. Syklene blir ikke like mye brukt som bilene, men hvis det er en ting som er sikkert så er det at dansker sykler mye mer enn nordmenn. I hvert fall som pendlerfremkomstmiddel. Det synes, mest av alt på antall sykkelveier:

Sykkelveiene er markert med rødt

I dagevis gikk det folk inn og ut av kontorer og fellesmail ble sendt ut i håp om å oppdrive nøkler til syklene de har stående. Etter at pedelen (det er dansk for vaktmester) hadde gått over syklene og sett til at alle låser, luft og lys var på plass, fikk vi omsider hver vår nøkkel. Etter to og en halv uke i praksis er jeg nå den stolte låner av en grå og sort Mosquito.

”Min” gråe og sorte Mosqito har 7 gir. I hvert fall i teorien. Jeg kan gire mellom tre av dem, men det er kun ett som virker. Likevel girer jeg til første gir hver gang vi kommer til den bratte Sohngårdsholmsbakken i håp om at det skal ha noe å si. Om ikke annet så går jeg for placebo-effekten. For de av dere som tror at det ikke finnes bakker i Danmark, kan jeg fortelle at det ikke finnes fjell i Danmark. Derimot finnes det ca to bakker i Ålborg, hvorav den ene ligger mellom hybelen og praksisstedet.

Vi er tre som sykler sammen, men tempoet er ikke alltid synkronisert. Med mitt ene, forholdsvis lette gir, blir jeg ofte hengende etter på flatene. For hver gang de andre trår en runde, må jeg trå tre for å få samme effekt. Dette fører utelukkende til at jeg tråkker som en gal for å holde følge. En del fnising og kommentarer om jeg ikke har vurdert å gire følger med. Jeg kan fortelle at jeg forsøker å gire hver dag, men det har ingen effekt.

Hver morgen i over en uke har vi satt oss på sykkel og syklet de vel 5 km til praksis. Uansett vær. Og vær har vi hatt. De første par dagene var det ca -10 grader. Så begynte det å blåse i tillegg. Dagen det var -16, tørket vi rimet av setene og satte oss på sykkelen! Jeg må si det er en utrolig flott måte og starte dagen på. Kombinasjonen av vær og sykkel fører også til en del historier fra de andre ansatte ved praksisstedet. Noen sykler hver dag uansett vær. Om det så er en meter med snø, har de full tiltro til at sykkelstiene blir ryddet like bra som ved fem cm. Om det så tar de 1,5 timer å sykle, hver vei, fordi sykkelstiene ikke er ryddet likevel, skal de ikke sette seg på noen buss! Og er det en ting jeg har lært av syklende dansker i alle farger og fasonger: man går ikke av sykkel i Sohngårdsholmsbakken, den sykler man hele veien.

tirsdag 14. februar 2012

Postsystem

Kjære leser

De første dagene prøvde vi å finne ut av om vi hadde noen mulighet til å få post. Det er nemlig ingenting som vitner om postsystem i 6.etasje. Men på utsiden av blokka er det en stor grå postkasse med påskriften "Elevboliger" på. Men ingen av nøklene våre passer til denne postkassa.

Etter enda litt mer research kom vi over dette vidunderet i gangen:

Et postsystem som tatt ut av Skomakergata! Jeg var uendelig glad da jeg så det og gledet meg inderlig til den dagen jeg skulle låse skapet opp og se et brev liggende i hylle 502!

Nå har jeg ikke fått noen post. Men jeg har heller ikke vært så ivrig på å gi ut adressa mi, så det er ikke så rart. Men Anette har fått tilsendt brev. Hun har bare ikke fått det. I jakten på brevet har vi nå funnet ut at de har sluttet å bruke postsystemet på bildet over. I stedet legger de bare posten på bordet i 6.etasje. Vi har ennå ikke sett noe til brevet til Anette.

Hilsen en som drømmer om brev i posthylla si

søndag 12. februar 2012

Snøfall

En morgen jeg sto opp var det følgende å se ut vinduet:

Snøfokk. Med forrige praksisopphold friskt i minnet, har jeg pakket for vær uten så mye snø og temperaturer ikke særlig under 0. Jeg hadde tatt med meg litt mange par ullsokker, så jeg tok med meg noen av dem hjem igjen til Norge da jeg var i bryllup helg nummer 2 (Gratulerer to the happy couple by the way!). Nå konstaterer jeg at snøen stadig faller, i likhet med temperaturen. Vi er nede på -10 og bitende vind. For det blåser nesten konstant. Det jeg kaller vindfullt på Østlandet, kaller veilederen min for vindstille.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Dessverre har jeg litt dårlig klær etter forholdene for øyeblikket. Den gode nyheten er at det skal bli varmere. Snart. Og da har jeg fantastiske klær!